Fransk-tysk forbindelse: Onfray, Houllebecq og Schopenhauer

Houellebecq og Onfray – Schopenhauers ukritiske løpegutter med bøker som har lite nytt å bringe?

Eivind Tjønneland

Miroir du nihilisme – Houellebecq èducateur/En présence de Schopenhauer

Michel Onfray/Michel Houellebecq

Éditions Galilée/L’Herne

Frankrike/Frankrike

Den filosofiske påvirkningen har stort sett gått fra Tyskland til Frankrike. Heidegger, som påvirket en rekke tenkere fra Sartre til Derrrida, er et godt eksempel. Victor Farias’ bok om Heidegger og nazismen fra 1987 utløste en voldsom debatt i Frankrike. Da den kom i tysk oversettelse, var forordet skrevet av Jürgen Habermas. Andre eksempler er Nietzsche, som ble oversatt og formidlet av Pierre Klossowski. Eller Friedrich Hegel, som ble formidlet via Alexandre Kojèves forelesninger i Paris 1933–1939, der «alle» var til stede. Man kunne også nevne Freud, som gjennom Jacques Lacans nylesninger har hatt stor innflytelse og så kommet tilbake til Tyskland i en annen form.

Bildet er naturligvis ikke entydig. Poststrukturalismen kom fra Frankrike til Tyskland, og Manfred Frank var en viktig formidler. Nietzsche sto i gjeld til Montaigne, og lenge før han oppfant psykoanalysen, studerte Freud i Paris under den berømte Charcot.

To franske bøker fra i fjor bekrefter imidlertid hovedtendensen. Frankrikes mest kjente romanforfatter i øyeblikket, Michel Houellebecq, utga en liten bok der han bekjenner seg til den tyske filosofen Arthur Schopenhauer (1788–1860). Michel Onfray, for tiden Frankrikes mest omtalte og produktive filosof, publiserte en bok om Houellebecq med en undertittel tatt fra Nietzsche – «Houellebecq éducateur» – som henspiller på Nietzsches ungdomsverk Schopenhauer som oppdrager.

Onfrays bok gir et skremmende bilde av det harde debattklimaet i Frankrike etter attentatet på Charlie Hebdo. 

Houellebecq skuffer. Men for å si det med én gang: Ingen av disse bøkene sier oss noe nytt og spennende om Schopenhauer. Særlig er Houellebecqs bok skuffende, den består for det meste av Schopenhauer-sitater med korte kommentarer fra Houellebecq som i aller høyeste grad bekrefter at han ikke er filosof, men romanforfatter.

Dette forhindrer ikke at Houellebecqs bok allerede er oversatt til tysk med tittelen In Schopenhauers Gegenwart. Den har ligget på Der Spiegels bestselgerliste og gått i flere opplag. Forordet til Agathe Novak-Lechevalier, som Houellebecq på slutten av Underkastelse takket for de informasjoner om universitetet han brukte i romanen, er riktignok utelatt her. Enhver som leser Houellebecq, må forholde seg til hans grunnleggende misantropi, hans pessimisme eller nihilisme. Man trenger ikke mye fantasi for å se en parallell til Schopenhauers desillusjonerte blikk på livet. Houellebecq sier da også i forordet at han ofte er fristet til å mene at det ikke er skjedd noe intellektuelt siden 1860! Han finner det enerverende å leve i en middelmådig tidsalder uten selv å være i stand til å heve nivået, og innrømmer at heller ikke han evner å frembringe en eneste ny filosofisk tanke.

Schopenhauer beskrev tilværelsen som en pendling mellom lidelse og kjedsomhet. Det utilfredsstilte begjær skaper lidelse, mens trygghet og overflod ender i kjedsomhet. De lavere klasser kjemper med lidelsen, og de høyere mot kjedsomheten. Når man har oppnådd noe, vil man alltid noe mer: Slik skapes stadig utilfredshet. Og kapitalismen ernærer seg av denne utilfredsheten: Jo ulykkeligere og mer frustrerte vi blir, desto mer kan vi lures til å kjøpe stadig nye produkter som reklamerer med å løse problemene våre. Dette kalles vekst og fremskritt. Slik sett er det lett å forstå at Schopenhauer appellerer til dagens frenetiske forbrukere.

Når man forsøker å oppnå noe man ikke har, ligger det en livsglede i selve forsøket

Onfray om Houllebecq. Etter å ha lest Onfrays bok om Houellebecq kan man droppe Houellebecqs bok om Schopenhauer. I tillegg til en kort innføring i Schopenhauers tenkning som er bedre enn Houellebecqs, får man også en kritikk av den franske mottakelsen av Underkastelse. Dessuten gir Onfray en tolkning av boken og en forståelse av Houellebecq som nihilist med utgangspunkt i Nietzsche.

Onfrays bok gir et skremmende bilde av det harde debattklimaet i Frankrike etter attentatet på Charlie Hebdo. Laurent Joffrin kalte i sin anmeldelse av Underkastelse Houellebecq for «le Pen på Café de Flore». Café de Flore var et kjent møtested for franske intellektuelle som for eksempel Sartre og Simone de Beauvoir. For den provinsintellektuelle Michel Onfray er stedet inkarnasjonen av den Paris-intelligentsia han hater. Joffrin blir følgelig utsatt for Onfrays vrede. Filosofen minner ondskapsfullt om at Libérations sjefredaktør Joffrin er sønn av Jean-Pierre Mouchard (f. 1929), som har støttet Jean-Marie Le Pen økonomisk. Joffrins angrep på Houellebecq blir følgelig vendt mot ham selv. Onfray fornærmer Joffrin ved konsekvent å kalle ham Mouchard. Ingressen på Joffrins slakt lyder: «ved å gjenta den gamle reaksjonære tesen om ensomheten til et individ uten idealer, er Underkastelse i høy grad politisk.» Onfray minner om at «ensomheten til et individ uten idealer» også ville passet på Roquentin i Kvalmen av Sartre og Meursault i Den fremmede av Camus. Konklusjon: «Mouchard ser reaksjonære overalt.»

Michel Houllebecq / AFP PHOTO / EDUARDO MUNOZ ALVAREZ

Forfatteren og dramatikeren Christine Angot skrev i en omtale av Underkastelse i Le Monde (16.01.15) at romanen besudler (salit) den som leser den. Og enda heftigere: Hun leste Marquis de Sades 120 dager i Sodoma uten å føle seg ydmyket. Men Houellebecq fikk henne til å føle seg som en dritt, som et null. Onfray radbrekker i boken Angots anmeldelse over fire sider. Hun avsluttet anmeldelsen med å påstå at Houellebecq under dekke av sin «normcore»-nøytralitet egentlig sier i romanen at hvis man demmer opp for Front National, vil araberne styre Frankrike. Onfray konkluderer med at Angot fantaserer fritt uten dekning i teksten og har forlatt virkelighetens verden.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.