Framtidsframstilling

KUNST & FILOSOFI: Jorden som helhet er omformet til menneskets territorium på bekostning av alle andre livsformer. NY TID trykker her et udrag av boken Kaos, territorium, kunst.

Anders Dunker
Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter per august 2018
Email: andersdunker.contact@gmail.com
Publisert: 23.09.2019
           Kaos, territorium, kunst. Deleuze og Jordens innramming
Forfatter: Elizabeth Grosz
Forlaget H//O//F, Norge

Elizabeth Grosz framhever i sin bok Kaos, territorium, kunst et håpefullt og framtidsrettet perspektiv hos den franske filosofenGilles Deleuze: Kunsten påkaller «et fremtidig folk og en fremtidig jord».Dette er et tema som gjentas som et refreng i kapittelet om «geofilosofi» iDeleuze og Guattaris Qu’est ce que la philosophie ? («Hva er filosofi?»). En slik ny jord og slike nye folk må blibåret fram av nye former for sameksistens, foregrepet og kanskje til og medframbrakt av kunsten – av fortellinger og komposisjoner som fletter sammenmennesker, dyr og landskap.

Om dette lyder utopisk, er det kanskjeførst og fremst fordi kunstens forbindelser virker skjøre og ubetydelige, ikkebare målt opp mot politikkens tvingende hensyn, men enda mer målt opp motteknologiens inngrep i naturen, dens grep om Jorden. Har ikke «innrammingen avJorden» i vår tid blitt noe fatalt? I en tid der teknologien – vi kunne godt simenneskets infrastruktur – okkuperer stadig mer av Jorden, blir vår planet som helhetomformet til menneskets territorium på bekostning av alle andre livsformer. Ien videre sammenheng er den teknologiske livsformen, som Heidegger beskrev somen «planetarisering av teknologien», så langt utenfor vår kontroll at han menteat «bare en gud kan redde oss». For Heidegger er innrammingen av Jorden primærten utfordring av naturen, der den blir dominert og stilt til rådighet formennesket som «ressurs» (preget av det tyske begrepet «Gestell»). En slikverden kan ikke lenger omskapes av tenkningen, for selv tenkningen er preget avteknikken, av en kalkulerende omgang med verden.

Kvelende ordensregime

Om den industrialiserte verden er hjemsøkt av et destruktivt kaos, er dette bare sideeffekter av et kvelende ordensregime som skaper kaos i alle naturens territorier som langsomt og kunstferdig har blitt opprettet. I den grad frelsen ligger hos oss selv, finnes den kanskje i kunsten; en høyere form for poesi (poiesis) eller teknikk (techne) blir det eneste som gir håp om en frelsende forvandling av verden.


… OBS. teksten fortsetter …
Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)

Ny Tid i julegave

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.