Framtid uten utopi?


Rees strever like mye som oss andre med å skille vitenskap fra science fiction. Han erklærer seg som teknologisk optimist og politisk pessimist, men teknologiens rolle blir vanskelig å forstå uten en troverdig visjon av en bedre verden.

Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter.
Email: andersdunker.contact@gmail.com
Publisert: 2019-02-19
On the Future – Prospects for Humanity
Forfatter: Martin Rees
Princeton University Press, USA

Den engelske astronomen Martin Rees, baron Rees av Ludlow, forhenværende president av The Royal Society, har en imponerende vitenskapelig karriere bak seg, og han har også markert seg som populærvitenskapelig forfatter og futurist. I 2003 skrev han en bok med den urovekkende tittelen Our Final Century. Den nyeste boken hans er på mange måter en omformulering av denne. På nytt tar han opp menneskehetens framtid og holder våre enestående muligheter opp mot overhengende farer. Rees formaner oss om at dette er århundret der alt står på spill, der menneskets kosmiske skjebne vil besegles.

Rees framstår med en aura av kosmisk visdom, som om han var en del av de vises råd på Supermanns hjemplanet Krypton og advarte om ubegripelige farer, eller som om han var en klok teknokrat fra Isaac Asimovs science-fiction-bøker, der man planlegger med titusenårsperspektiver. Til tross for all sin distingverte vitenskapelighet og engelske jordnærhet røper Rees en dragning mot det spekulative og fantastiske, og som leser blir man ikke overrasket over å høre at tegneserien Dan Dare – Pilot of the Future [i norsk utgave: Dan Djerv, red. anm.] var hans yndlingslektyre i oppveksten på 50-tallet. På den tiden, forteller han, var det helt naturlig for datidens «Royal Astronomer» å avvise romfart som «rent nonsens» og en umulighet. Som voksen fikk han fikk selv tittelen «kongelig astronom» og har fulgt den teknologiske akselerasjonen fra månelandingen – tiår for tiår – fra et privilegert utsynspunkt midt i internasjonale forskningsmiljøer blandet med et spekulativt perspektiv fra stjernenes synsvinkel.

En påfallende velkjent framtid

Som leser våger man å håpe på et balansert blikk på den teknovitenskapelige situasjonen: ikke bare på kunstig intelligens, automatiserte systemer, roboter, romfart og genredigering, men også på de mer allmenne problemene, slik som drivhuseffekten og de globale ressurskrisene. Det som ville gjort en slik bok eggende, ville være en framheving av noe framfor noe annet, en bagatellisering av det de fleste betrakter som viktig – eller en framheving av noe de fleste anser som uviktig. Likevel er Rees’ framtidsperspektiver påfallende lite overraskende. Med få unntak går han gjennom kjent stoff og kommer med advarsler vi har hørt før: å flykte til Mars er ingen løsning, faren for terror med manipulerte virus og atomvåpen på avveie er noe vi må …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?

Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)