Framtid til besvær

KUNSTIG INTELLIGENS: Det mange tenker på som framtid, er ofte nåtid. Om ikke allerede fortid. Hva gjør vi?

Ranveig Eckhoff
Eckhoff er fast anmelder for Ny Tid.
Email: ranveige@gmail.com
Publisert: 02.05.2019
21 tanker for det 21. århundre
Forfatter: Yuval Noah Harari Oversatt av Lene Stokseth
Bazar, Norge

Et eksempel: Du fører en 15 minutters telefonsamtale med en maskin. Praten er helt upersonlig. Ditt ærend er å teste maskinens evne til å lese informasjon om deg kun ut fra stemmen, både fakta og følelser. Resultatet kommer: Du er åpen, nysgjerrig, nokså uorganisert, glad i kontakt, risikovillig. Du lider under belastninger og stress. Du setter arbeid foran andre livssituasjoner. Systemet har sammenliknet talemønsteret ditt med 5000 liknende tester. Informasjonen du får om deg selv, blir bekreftet av dine kolleger.

Eksemplet er hentet fra den tyske ukeavisen Die Zeit, titulert «Die Seele auf der Zunge» («sjelen på tungen»), og journalisten som foretok denne egentesten, måtte revurdere sin skepsis. Teknikken med å lese følelser og fakta ut fra stemmen ble opprinnelig brukt med det formål å hjelpe foreldre til å forstå sine autistiske barn. I dag stiler den hovedsakelig mot å vurdere jobbsøkere og finne ut hva forbrukere ønsker, basert på enorme mengder data. Vitenskapens grunnmodell, årsak og virkning, blir overkjørt av overvåkningsorienterte systemer. Internettgiganten Amazon tilbyr allerede flere apparater med Alexa-språkstyring og har søkt om patent på å lese emosjoner og sykdommer ut fra stemmen.

Digitalt tyranni

Hvor begeistret, eller hvor redde, skal vi være for kunstig intelligens-revolusjonen? Vi står framfor utfordringer vi ikke engang kjenner. Hvordan vil mennesket være satt sammen om (evolusjonsmessig sett) kort tid? Historikeren og forfatteren Yuval Noah Harari har behandlet temaet både grundig og fantasifullt. Den som leser hans siste bok, 21 tanker for det 21. århundre, uten først å ha lest Sapiens: En kort historie om menneskeheten, eller særlig Homo Deus: En kort historie om i morgen, kan risikere å gå glipp av den basale bakgrunnen for flere av hans hovedteser. En av dem handler om sammensmeltningen av informasjons- og bioteknologi, noe som ifølge Harari truer moderne kjerneverdier som frihet og likeverd. Forfatterens forklaring er at jaget etter å samle mer og mer data til gagn for kommersielle interesser, i stedet for å investere mer i å utvikle menneskelig bevissthet, representerer en trussel. Trusselen består i at vi oppgraderer stordata, samtidig som vi nedgraderer mennesket. Digitalt tyranni hopper bukk over menneskelig likeverd og styrer oss mot det største forskjellssamfunnet som noensinne har eksistert. «Folk flest ville ikke lide under utnyttelse, men under irrelevans», slår Harari fast.

ILL: FUTURE AV MUSA.

Hvordan ser irrelevans ut i framtidens informasjons-og bioteknologiske fusjonsmiks? Alle trenger arbeid for å overleve økonomisk. Kunstig intelligens (KI) vil utvilsomt gjøre mange mennesker arbeidsløse, men den vil like utvilsomt også skape nye jobber. Haken er at arbeidsløse uten utdannelse vil falle av lasset. Harari viser til USAs militære. De har nå mangel på arbeidskraft, da det eksempelvis behøves tretti mann for å operere en krigsdrone over Syria, mens det behøves åtti til for å analysere all informasjonen den høster. Hvor skal all denne ekspertisen komme fra?

Designmennesket

Bokens spådom er at det med all sannsynlighet vil være lettere å skape nye jobber enn å omskolere folk til å fylle høykvalifiserte posisjoner. Vi kjenner fakta. Med nye metoder for å holde mennesker lenger i live vil nye utfordringer dessuten treffe samfunnet som hammerslag. Allerede nå har vi mange flere hundreåringer enn før. Hvem skal betale for alle de gamle når vi samtidig mangler løsninger for alle dem som ikke finner en jobb?

«Folk flest ville ikke lide under utnyttelse, men under irrelevans.»

Harari peker på dem som gjennom god økonomi og bioteknikk blir en vakker, avskjermet elite, og spør: «Vil designermennesket med null trening og null verktøy for empati og strukturell solidaritet kunne bli samfunnsstøtter?» Og fortsetter: «[I]ntelligens er ikke synonymt med bevissthet. KI kan ikke ha egen bevissthet, men det kan vi – og jo mindre vi gir deler av den i hendene på Big Data, jo mer er vi i stand til å finne vårt eget, personlige startpunkt for løsninger ansikt til ansikt med framtida. Vi HADDE mye styring. Gud ble satt på sidelinjen og mistet autoritet. Kirken kommer til kort overfor vitenskapen, for den lever gjennom viljen til å innrømme feil og forbedre resultater, mens prester og guruer bare lærer å produsere bedre unnskyldninger. Men nå bruker de store IT-firmaene Facebook, Amazon og Google våre intetanende utleveringer til å styre våre behov dit de vil ha dem. Vi er i virkeligheten ikke lenger konsumenter. Vi er produkter.»

Yuval Noah Harari

Nå trenger vi ikke noen lærd akademiker til å fortelle oss at KI er og blir en størrelse som kun arbeider med det vi mater den med. Vi vet at en selvstyrt bil kan ta hurtigere og sikrere beslutninger enn mannen bak rattet, men det er mannen bak programmeringen og landets lover som bestemmer hvilke beslutninger som skal tas. Harari har funnet sin vei til problemløsning og personlig utvikling gjennom meditasjon. Det får ham til å våkne oppstemt hver morgen. Vi er ikke kloner (ennå). Vi kan alle søke vår egen metode. Særlig om vi unnlater å spørre Google.

Gratis prøve