Fra vondt til verre

Mellom regjeringen og geriljaen finnes intet rom for menneskerettsaktivister, sier colombiansk advokat.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Corlos Rodriguez Mejia, underdirektør i den colombianske kommisjonen for jurister og medlem av det ikke-statlige programmet for vern av menneskerettsaktivister, var i Oslo i forrige uke i anledning et menneskerettsseminar i regi av UD. Der var også en sekretær fra det colombianske utenriksdepartementet.

«Dere har hørt hva de colombianske myndighetene hadde å si om menneskerettighetssituasjonen i landet. Når jeg er ferdig med mitt innlegg, vil dere tro at vi to kommer fra to forskjellige land», var Mejias innledning.

– Colombia har lenge vært kjent for særdeles grove overgrep mot sivilbefolkningens menneskeretter; er det noen tegn til bedring?

– Nei, faktisk blir situasjonen stadig verre. Dagens regjering har satt seg mål for fremtiden som ikke lar seg kombinere verken med menneskeretter eller demokrati. President Alvaro Uribe har parkert rettsapparatet og har ingen sans for noen annen lovfortolkning enn sin egen. Målet er å få parlamentet under direkte kontroll fra presidenten. Uribes drøm er en rolle som de tidligere eneveldige, franske kongene.

– Det har i mange år foregått en væpnet konflikt mellom myndighetene og Farc-geriljaen; hvordan håndterer regjeringen denne?

– Presidenten har ingen interesse for å løse konflikten gjennom noen form for forhandlinger, snarere tvert i mot. Myndighetene bruker denne konflikten til å slå ned på all opposisjon. Resultatet er at alt for mange liv går tapt og alt for mange blir drevet vekk fra sine hjem. Faktisk er vi, med nær tre millioner fordrevne, nummer to på listen over de land med flest internt fordrevne, takket være både myndighetene, geriljaen og de paramilitære styrkene. Disse menneskene lever under uverdige forhold i slummen rundt de store byene. I tillegg har rundt fire millioner flyktet ut av landet.

– Hvilken politisk rolle spiller Farc?

– De spiller ingen politisk rolle. I den grad det ligger et politisk budskap bak deres kamp, er dette lagt dødt gjennom deres væpnete handlinger overfor sivilbefolkningen. All den makt de måtte ha, ligger i bruken av vold. Sivilbefolkningen havner i klemma, midt i krigen mellom Farc og myndighetene.

– Regjeringen benytter paramilitære styrker i kampen mot geriljaen; hvilken legitimitet har de?

– De eksisterer utelukkende fordi myndighetene ønsker deres tilstedeværelse, og tillater at de opptrer nøyaktig som de selv ønsker. Regjeringen har ingen interesse av å slå ned på deres illegale militære aktiviteter. Snarere forsøker nå regjeringen å legalisere deres status blant annet gjennom endringer i lovverket. Og dette uansett om vi snakker om illegal virksomhet, så som narkotikatrafikk og menneskerettsovergrep eller olje og vannkraft. Det siste er tilfelle for de tre urfolksgruppene Kankuamo, Arhuacos og Koguis i Sierra Nevada. De har blitt fordrevet fra sine områder, fordi de paramilitære vil demme ned det vassdraget de bor ved. I minst 30 år har de paramilitære, med bakgrunn i den beryktede School of Americas, gått løs på sivilbefolkningen, fordi de hevder de står i ledtog med geriljaen. For regjeringen er det viktig å poengtere at det ikke er krig i Colombia, men at dette kun er en kamp mot terrorister, og en del av den internasjonale kampen mot terror. – Finnes det noe rom for kritiske røster i mellom geriljaen og myndighetene.

– Absolutt ikke. Ifølge regjeringen finnes det bare to standpunkter; enten støtter du dem, eller så er du med geriljaen. Det finnes ikke noe rom inn i mellom. Det skaper en veldig vanskelig situasjon for menneskerettsorganisasjoner slik som vår. Vi har overhodet ikke noe til felles med Farc, men ønsker å stå fritt til å kritisere myndighetene. For to år siden vant vi frem i rettsapparatet og fikk kjent landets nye antiterrorlovgivning for grunnlovsstridig, fordi den gir myndighetene for vide fullmakter. Vi fører naturligvis også saker for enkeltpersoner som har vært utsatt for menneskerettsbrudd og vi spiller en konsultativ rolle, blant annet i forhold til FNs arbeid overfor Colombia.

– Hvordan er støtten til dette arbeidet fra andre i regionen?

– Vi forventer ingenting fra dagens amerikanske regjering. Derimot får vi god hjelp både fra menneskerettsorganisasjoner, fra det amerikanske juristmiljøet og fra enkelte senatorer. 90 prosent av de sakene som føres for den inter-amerikanske menneskerettskommisjonen er colombianske. Vi forsøker å få FN og Organisasjonen for Amerkanske Stater til å sette Colombia høyere på dagsorden, samtidig som vi arbeider overfor EU. De bør absolutt inn som en ekstern faktor når det gjelder utviklingen av det sivile samfunnet. Utvikling er en viktig del av fredsprosessen. Veldig mye av de problemene vi har knyttet til menneskerettene har sitt utspring i sosiale årsaker, ikke minst fattigdom. Denne konflikten må løses gjennom forhandlinger, men myndighetene synes ikke å forstå at dette ikke nødvendigvis vil svekke deres posisjon.

– I hvilken grad gir en konferanse som dette en mulighet for dere å gå i dialog med egne myndigheter?

– Vel, mulighetene ligger jo der, men du hørte jo Utenriksdepartementets versjon. Vi snakker om to forskjellige land! Vi kommer ikke noe videre med denne dialogen dersom ikke andre, så som FN og EU faktisk engasjerer seg sterkere enn det de gjør i dag.

---
DEL

Legg igjen et svar