Fra slaver til liberianere

Liberia har en særegen historie i Afrika. Som navnet indikerer, ble landet opprettet allerede på 1800-tallet for å ta imot frigitte afroamerikanske slaver fra USA. Etter å ha kjempet for sin frihet i den amerikanske revolusjonen, møtte afroamerikanerne – både som slaver og som frigitte – fortsatt diskriminering og undertrykkelse. Mange hvite amerikanere støttet afroamerikanernes […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Liberia har en særegen historie i Afrika. Som navnet indikerer, ble landet opprettet allerede på 1800-tallet for å ta imot frigitte afroamerikanske slaver fra USA.

Etter å ha kjempet for sin frihet i den amerikanske revolusjonen, møtte afroamerikanerne – både som slaver og som frigitte – fortsatt diskriminering og undertrykkelse.

Mange hvite amerikanere støttet afroamerikanernes kamp for frihet. Noen mente at eneste mulighet var en fullstendig segregering av hvite og svarte i USA. Andre tok til orde for at afroamerikanerne ville gjenvinne sin frihet ved å reise tilbake til sine forfedres Afrika.

En slik tilbake til røttene-ekspedisjon ble forsøkt allerede i 1815. En liten gruppe afroamerikanere med Paul Cuffee i spissen nådde dette året Sierra Leones kyst hvor de bosatte seg.

Sumpøya

Cuffees eksempel og delvise suksess oppmuntret hvite amerikanere til å starte organisasjonen American Colonization Society (ACS) i 1817. Den skulle hjelpe frigitte slaver som frivillig ønsket å reise tilbake til Afrika.

Afroamerikanerne generelt var skeptiske til ACS og ville heller kjempe for sine rettigheter og frihet i USA.

Men i 1820 sendte ACS den første gruppen med immigranter til Sherbo Island i Sierra Leone, den gang under britisk administrasjon. Den sumpaktige øya ble imidlertid en helsemessig katastrofe for de nyankomne frigitte slavene, og mange strøk med.

Den britiske guvernøren tillot kolonien å flytte til et tryggere område, mens ACS jobbet desperat for å forhindre at kolonialiseringsprosjektet deres skulle ende i fiasko.

Flasker med rom

Løsningen ble kjøp av nye landområder. I 1821 sendte ACS en representant, Dr. Eli Ayers, for å ordne saken. Sammen med den amerikanske marineoffiseren løytnant Robert F. Stockton, kruset de langs kysten vest for Sierra Leone og gjorde til slutt strandhogg ved Cape Mesurado.

Løytnant Stockton tok kommandoen under forhandlingene med lokalbefolkningen i området. I begynnelsen var lokalbefolkningen imidlertid lite villige til å gi opp sine landområder til fremmede.

Men de ble snart overtalt under tvang – med geværmunning rettet mot dem, ifølge noen kilder – til å gi fra seg en stripe landområde ved kysten i bytte mot handelsvarer, våpen og flasker med rom til en verdi av 300 dollar, alt ifølge ACS sin fjerde årsmelding.

Misnøye

Året etter kom de overlevende afroamerikanerne fra Sherbo Island i Sierra Leone til Cape Mesurado og bosatte seg i Christopolis, som kolonien ble døpt.

ACS satte metodistmisjonæren Jehudi Ashmun til å styre Christopolis på vegne av organisasjonen. Misnøye med Ashmun og ACS blant innbyggerne førte i 1924 til at kolonien fikk en egen grunnlov, Christopolis ble omdøpt til Monrovia etter USAs president James Monroe og kolonien ble formelt hetende Liberia.

I de påfølgende tiårene kom stadig nye tusener av frigitte slaver fra USA som bosatte seg i Liberia. Landområdene ble utvidet og i 1838 fikk kolonien sin første afroamerikanske guvernør.

Uavhengighet i 1847

American Colonization Society hadde imidlertid fremdeles makten over Liberia, og krevde eksempelvis skatt fra innbyggerne i kolonien.

Dette godtok ikke Storbritannia, som mente at en privat organisasjon som ACS ikke hadde en slik fullmakt.

Britenes uvilje til å anerkjenne Liberias suverenitet overbeviste mange om at uavhengighet med fulle skattemyndighet var nødvendig for å sikre overlevelse for kolonien og dens immigranter.

I oktober 1946 stemte afroamerikanerne i Liberia for uavhengighet, og 26. juli 1847 ble Liberias uavhengighetserklæring undertegnet.

---
DEL

Legg igjen et svar