Fra krigsnasjon til fredsnasjon

– Vi trenger en grunnleggende debatt om vår tilknytning til Nato og om de krigene statsminister Bondevik har ført landet inn i, sier SVs forsvarspolitiker Kjetil Bjørklund. Han mener at folket ikke er klar over hva stortingsflertallet tillater.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Forsvarspolitisk talsmann i SV, Kjetil Bjørklund, etterlyser en mer aktiv kamp mot militarisme og for fred. Han gir full støtte til det bilde Nina Dessau ga av krigslandet Norge i forrige utgave av Ny Tid. Dessau peker blant annet på at Nato-alliansen i økende grad vil delta i aksjoner i andre deler av verden, og at Norge har godtatt at norske soldater sendes ut som krigere i andre land.

– Vi ser en kraftig økning i satsingen på militæret under påskudd av kampen mot terrorisme. Norge og en rekke andre land reduserte sine militærutgifter gjennom flere år, men nå ser vi at det brukes mer på militæret igjen. Og tendensen er at det skal brukes enda mer. Jeg mener at vi må jobbe målrettet for å få stoppet denne utviklingen. Vi har de siste åra hatt en debatt som handler om enkeltkriger som Irak og Afghanistan, men vi har ikke diskutert hva vi ønsker med vårt forsvar i fremtiden. Det har vært mye debatt på Stortinget om disse temaene, men det viser seg vanskelig å få til en debatt i befolkningen. Vi som politikere må ta vår del av skylden for at det ikke har blitt en debatt, men velgerne må våkne og se hva som er i ferd med å skje med det norske forsvaret og Nato-alliansen, sier Kjetil Bjørklund.

– Etterlyser du en sterk fredsbevegelse?

– Jeg tror at vi holder på å få en ny fredsbevegelse som kan skape debatt i Norge. Den motstanden vi så mot Irak-krigen tror jeg er forløperen til en ny fredsbevegelse. Vi lever i en farlig tid, og vi trenger en debatt om dette.

– Hva tenker du på?

– Nato har siden 1999 beveget seg kraftig i retning av en mer aggressiv militær organisasjon. Nato jobber i dag med å bygge sitt eget rakettforsvar og Nato ønsker også å bruke atomvåpen i en forsvarskrig. Dette er en virkelighet som mange ikke er klar over – selv på Stortinget. Og de som er klar over det tror ikke det er noe å gjøre noe med.

– Kan vi gjøre noe?

– Jeg er sikker på at det finnes mange andre muligheter hvis vi er villige til det. Vi kan for eksempel bli en tydelig stemme i Nato som ikke godtar alt de store landene sier. Når forsvarsministeren snakker om et effektiv og moderne forvar, legger hun til grunn at forsvaret skal drives kommersielt og at det er et «etterspurt forsvar». Jeg skulle ønsket at hun i stedet satset på et forsvar med et trygghetsperspektiv.

– Hva er grunnen til at det er så vanskelig å få opp denne debatten?

– Årsakene er nok flere. Men det vi har sett de siste årene er at mer satsing på det militære begrunnes med kampen mot terrorisme. Og under denne begrunnelsen kan det meste plasseres. Samtidig presenteres forsvarspolitikk og kampen mot terror som så viktige temaer at folk velger å ikke gå inn i diskusjonen. I den langtidsplanen som Stortinget vedtok for det norske forsvaret skrives det blant annet om at Nato i fremtiden skal ta aktivt del i kampen mot trafficking og narkotikamiljøene. Dette er områder som ikke har noe med det militære å gjøre i det hele tatt. Folk blir før bak lyset med slike påstander. Kriminalitetsbekjempelse er en oppgave politiet er satt til å utføre. Problemet er at Norge og Nato bygger opp en slagkraft som våpen i en kamp hvor denne slagkraften ikke kan brukes.

– Norge oppfattes i dag som en viktig partner i Nato. Hvordan skal vi forvalte denne rollen?

– SV har i denne stortingsperioden hatt et program som jeg jobber etter uten noen forbehold. Flere burde vært oppmerksomme på hvilken rolle Norge i dag faktisk spiller internasjonalt. Vi har en våpeneksport som er større enn Israels. Vi har et av verdens mest moderne forsvar med alt av de nyeste av høyteknologi. Denne situasjonen gjør oss ettertraktede både når noen trenger soldater, og ikke minst når noen trenger utstyr. Den britiske okkupasjonsstyrken i Irak låner norsk utstyr for å gjøre krigen mest mulig effektiv. Norge er også med på å utvikle teknologi som skal drepe folk mest mulig effektivt.

– Hvilke signaler gir dette?

– At så få tar ordet i debatten skyldes nok at regjeringen er så opptatt av å dekke over hva våre militære enheter egentlig er en del av. Statsministeren snakker ikke om drap og krig. Han bruker vendinger som uskadeliggjør hva norske soldater var en del av i Afghanistan og Irak. Hvis folk visste hvor jævlig den virkeligheten er som norske soldater har deltatt i, tror jeg nok at vi hadde fått en annen debatt.

– Har SV et troverdighetsproblem i debatten om forsvaret?

– Jeg mener ikke det. Det spørsmålet Norge må stille seg er om vi i fremtiden skal tilpasse oss andres spilleregler, eller om vi skal stå på våre egne argumenter og kjempe for dem. Det partiet som kanskje har størst troverdighetsproblem i forsvarsdebatten er Arbeiderpartiet. De har støttet den sittende regjering i alle forslag om Nato og deltakelse i kriger i utlandet de siste åra – unntaket er vedtaket om å trekke seg ut av Irak. Da valgte regjeringen å støtte seg på Fremskrittspartiet. SV har ingen dårlig politikk på området.

– Blir forsvarspolitikken en vanskelig nøtt hvis SV skal danne regjering sammen med Arbeiderpartiet og Sp?

– Jeg tror ikke det skal by på de store problemene å finne et grunnlag for en regjering med Ap og Sp, dersom valgresultatet neste år gir oss et sterkt SV på Stortinget. Det er klart at vi har en rekke områder i forsvarspolitikken der vi ikke er enige med Ap, mens SV og Sp er enige på mange områder. Selv om vi har en klar uenighet med Ap på Stortinget i dag, så tror jeg at SV har en rekke støttespillere internt i Arbeiderpartiet for den politikken vi mener er riktig, og at debatten innad i Ap vil tilta i året som kommer.

– Er den forsvarspolitiske enigheten på Stortinget i ferd med å sprekke?

– Jeg tror det vil sige inn hos mange på Stortinget at politikken vi har bygget vårt forsvar på de siste årene ikke er god. Å bruke «kampen mot terror» som legitimering for å oppruste militæret, er en dårlig legitimitet. Dette tror jeg mange er vil å innse. Terrorisme er ikke noe vi kan bekjempe med militære midler. Jeg håper og tror at vi skal få snudd hele debatten og sett på hvordan vi bruker ressursene i dag. Arbeiderpartiet har beveget seg noe i sin Nordområde-politikk, og viser nå større interesse for våre egne nærområder. Vi må tilpasse våre investeringer i forsvaret til vår egen virkelighet. I den sammenhengen er det helt meningsløst å bygge fregatter til 20 milliarder kroner. Fregatter som ikke kan brukes til å sikre havressursene i nord.

– Hvordan skal Norge fremstå i fremtiden, mener du?

– Vi bruker i dag for store beløp til å tilpasse Forsvaret til Natos doktriner og for å delta i internasjonale operasjoner. Store deler av disse pengene går til å spesialtrene norske ungdommer til å delta i krig. Dette mener jeg er helt feil. Vi bør i stedet satse på å forvalte den humanitære kapitalen vi har her i landet. Vi har tært på denne kapitalen i mange år, men vi bør i stedet spesialisere oss på å bidra til fred i store konflikter. Jeg tror at vi gjennom å spesialisere oss på sivile humanitære oppdrag kan bygge opp vårt renommé igjen. Samtidig kunne vi mer aktivt brukt de investeringsmidlene vi har gjennom oljefondet til å sikre en bedre fremtid her på jorda – det vil si investere i bedre miljø. Det er ingenting som tyder på at det ville gitt oss en dårligere avkastning på sparepengene våre.

---
DEL

Legg igjen et svar