Fra Jah til Jahve

Rett før jul ble konsertplata Live at Stubb’s (JDub Records/SonyBMG) av Matisyahu sluppet i Norge, men den fikk null oppmerksomhet. Ikke så rart, siden dette er en liveplate fra en amerikansk reggae-artist med bare et album i bagasjen fra før, debuten Shake Off the Dust… Arise (JDub Records 2004). I USA er derimot Matisyahu Miller […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Rett før jul ble konsertplata Live at Stubb’s (JDub Records/SonyBMG) av Matisyahu sluppet i Norge, men den fikk null oppmerksomhet. Ikke så rart, siden dette er en liveplate fra en amerikansk reggae-artist med bare et album i bagasjen fra før, debuten Shake Off the Dust… Arise (JDub Records 2004). I USA er derimot Matisyahu Miller i ferd med å bli stjerne. I fjor gjennomførte han en 52 konserter lang og utsolgt USA-turné, og Live at Stubb’s gikk rett inn på tredjeplass på Billboards reggaeliste. Han har skrevet kontrakt med multinasjonale SonyBMG, og er i ferd med å spille inn sitt andre studioalbum med bassgiganten Bill Laswell i produsentstolen.

Ungdomsopprør

Hva er det nå som er så spesielt med denne Matisyahu? Han er en stilsikker reggaevokalist med et solid tremannsband i ryggen, og selv om stemmen svikter litt i de mest lavmælte balladene, både toaster, rapper og beatbokser han med stor selvsikkerhet. Men det som virkelig gjør at Matisyahu skiller seg ut i mengden er hans jødiske bakgrunn. Han tilhører den hasidiske trosretningen, og på scenen stiller han med bustete skjegg, tradisjonelle jødiske klær og bredbremmet hatt, priser jødedommen og synger reggaelåter om det gamle Israel og Egypt – på engelsk, jiddisch og hebraisk.

Det høres kanskje ut som en sketsj, men dette er blodig alvor for Matisyahu. «Dette er ingen gimmick. Det er livet mitt. Livet mitt er ingen gimmick,» sier Matisyahu selv i et intervju med Hiphopcongress.com.

Fra tre gettoer

Nå går det ikke noen strak linje fra en tradisjonell jødisk oppdragelse til reggae, noe Matisyahu er et godt bevis på. Han ble født som Matthew Miller for 26 år siden, og vokste opp i California og New York, som del av en tradisjonell jødisk-amerikansk familie. Han gjorde tidlig ungdomsopprør, omfavnet Grateful Dead og neohippiebevegelsen, før han igjen fant tilbake til sin barnetro og dro på pilegrimsreise til Israel. Han klarte ikke å finne roen i det vanlige skolesystemet, og endte opp på en villmarksskole i Oregon – der han av alle ting omfavnet de svært så urbane musikkformene hiphop og reggae. Tilbake i New York begynte han å besøke Carlebach Shul-synagogen, hvor han fikk utviklet sine musikalske interesser og ble interessert i den hasidiske grenen av den jødiske troen. Denne oppsto i Øst-Europa på 1700-tallet som en motreaksjon mot den mer skolerte gudsdyrkinga som ble praktisert, og hasidismen vektlegger mer følelsesstyrt gudsdyrking gjennom sang, dans og musikk. Matthew skiftet navn til Matisyahu, og fortsatt var han bare 19 år gammel.

Og det er egentlig ikke så langt fra rastafarianernes Jah til jødenes Jahve, eller fra Matisyahus lovprisninger av Jahve til rastaenes advarsler om Babylons fall i et hav av flammer. Rastafarianismen, som er så viktig for flere reggae-artister, ble født blant Jamaicas fattige på 1930-tallet, og er blant annet sterkt preget av Det gamle testamentet. Det er som det heter på nettsida Jewschool.com: Matisyahu forener kulturen fra tre helt forskjellige gettoer – i det jødiske Polen, The Bronx i New York og Trenchtown i Kingston, Jamaica – samtidig som han klarer å holde på særegenheten til alle tre.

Gryende opprør

Med årene er hasidismen blitt like stivbent som trosretningene den gjorde opprør mot, men det er et gryende internt opprør og et ønske om å gjenføde den revolusjonære romantikken den sprang ut fra. Matisyahu kan utvilsomt regnes som en del av dette opprøret, for en omfavnelse av Jamaica-reggae er nok ikke de mest populære blant mer konservativt anlagte jøder.

Men selv om Matisyahu benytter seg av gamle hasidiske melodier og hebraiske salmer, er det ikke så veldig tydelige spor av hans jødiske røtter. Platene ligger nærmere reinspikka roots reggae, med sterk innflytelse fra moderne dancehall og hiphop. Den jødiske troen kommer først og fremst til uttrykk i framtoningen og tekstene, som i hovedsak er gudsdyrkende, oppløftende eller moraliserende – uten at det føles påtrengende eller prekende. Matisyahu er ingen pekefingersvinger, og på konserter bryter han ofte løs i både beatboksing og stagediving. Musikken er god nok til at Matisyahu kan måle seg de beste på den internasjonale reggaescenen, selv om han nok ikke er helt på høyde med de aller største fra Jamaica ennå.

Det finnes flere jødiske rappere, men Matisyahu er nå i ferd med å forene en generasjon unge jødiske amerikanere på et vis rapperne ennå ikke har maktet. Han appellerer til flere musikalske klaner, både til hiphop-folket, harde reggae-fans, alternativrockere og neohippier, og har spilt med artister som De La Soul, The Allman Brothers, Dave Matthews Band og de største av dagens reggaekjemper fra Jamaica. Slik sett er han i ferd med å ta opp tråden etter 1960-tallets folksanger Rabbi Shlomo Carlebach, som forente hippienes livssyn med tradisjonell jødisk musikk og livssyn. Matisyahu blir neppe stor i Norge, men i det langt mer jødiske USA kan han raskt bli et navn å regne med i 2006.

---
DEL

Legg igjen et svar