Fra en annen verden

Den norske duoen Alog har siden 1999 vist at en annen musikalsk verden er mulig. Deres elektroniske musikk baner nye veier til uutforskede landskaper et sted langt unna kommersiell elektropop à la Röyksopp og Annie, dansbar klubbmusikk og hyper-eksperimentell støy og elektronika. Elektronisk instrumentalmusikk har gått gjennom mange navn og popularitetsmessige bølgedaler. Musikken brøt for […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Den norske duoen Alog har siden 1999 vist at en annen musikalsk verden er mulig. Deres elektroniske musikk baner nye veier til uutforskede landskaper et sted langt unna kommersiell elektropop à la Röyksopp og Annie, dansbar klubbmusikk og hyper-eksperimentell støy og elektronika.

Elektronisk instrumentalmusikk har gått gjennom mange navn og popularitetsmessige bølgedaler. Musikken brøt for alvor gjennom på verdens dansegulv i form av 80-tallets eksplosjon innen sjangre som elektro, house og techno, og har vært en svært hørbar del av populærkulturen siden. Det tok heller ikke lang tid før musikere med avantgarde-nese og eksperimenteringstrang meldte seg på, og ambient house, elektronisk støymusikk og elektronika har siktet mer mot sofaen og kunstgalleriet enn dansegulvet.

Elektroniske røtter

Det norske enmannsselskapet Rune Grammofon ble startet opp i 1998 av Rune Kristoffersen, som hadde bakgrunn fra popduoen Fra Lippo Lippi. Selskapet viste umiddelbart stor interesse for elektronisk musikks eksperimentelle sider, og dets første utgivelser var den improviserende kvartetten Supersilent og en samling av Arne Nordheims elektroniske musikk fra 60-tallet.

Electric (Rune Grammofon 1998) var en viktig påminner om den elektroniske musikkens eksperimentelle røtter, og står i ettertid fram som et manifest for Rune Grammofon. Her skulle den nyskapende og søkende elektroniske musikken fremmes, gjerne i samspill mellom det elektroniske og det akustiske, det analoge og det digitale.

Fra 1999 begynte Kristoffersen for alvor å bringe helt nye navn fram i lyset. Espen Sommer Eide (f. 1972) fra Oslo og Dag-Are Haugan (f. 1970) fra Tromsø debuterte som duoen Alog med albumet Red Shift Swing (Rune Grammofon 1999), og deres stadige utvikling, kvalitetskontroll og høye produktivitet har gjort dem til det kanskje mest spennende av alle Rune Grammofons oppdagelser. De improviserte frem musikk på akustiske og elektroniske instrumenter, for deretter å manipulere lydene analogt og digitalt. Dette resulterte i musikk med en hetere puls enn den rent elektroniske samtidsmusikken, samtidig som den var langt mindre bundet av det rytmiske enn danseorientert techno.

Kultstatus

Eventyrlysten og fantasien grodde videre på oppfølgeren Duck-Rabbit (Rune Grammofon 2001), der en viss fascinasjon for dataspillmusikk og østlige klanger og harmonier begynte å gjøre seg gjeldende. Alogs musikk er for skakk til å gi dem det store gjennombruddet, men på verdensbasis har de utvilsomt opparbeidet seg en solid kultstatus.

Alog-paraplyen er for liten til å stagge arbeidslysten til duoen. Under aliaset Phonophani har Eide sluppet tre album med elektronika med skarpe pigger: Phonophani (Biophon 1998), Genetic Engineering (Rune Grammofon 2001) og Oak or Rock (Rune Grammofon 2003). Haugan har gitt ut vinyl-albumet 9 Solitaires (K-Raa-K 2002).

I år vender Alog tilbake med Miniatures (Rune Grammofon 2004), og resultatet er igjen både lett gjenkjennelig og nyskapende. Duoen skaper variert og fascinerende elektronisk musikk; et mystisk sted mellom komposisjon, minimalisme, improvisasjon, postrock og datamusikk.

Fem elektronika-tips

  • Biosphere/Deathprod: Nordheim Transformed (Rune Grammofon 1998): Arne Nordheim sto fram som norsk elektronikas bestefar da hans komplette elektroniske verk fra 60-tallet ble utgitt på CD i 1998. På denne oppfølgeren er verkene blitt omarbeidet av Geir «Biosphere» Jenssen og Helge «Deathprod» Sten – norske giganter innen ambient og støy.
  • Kim Hiorthøy: Hei (Smalltown Supersound 2000): Hiorthøy var allerede kjent som illustratør, fotograf, filmskaper og TV-reporter da han viste fram sine musikalske sider i full blomst. Hei balanserer mellom genial og banal enkelhet, og er fortsatt et høydepunkt etter at Hiorthøy siden har rotet seg bort i mindre interessant «eksperimentika».
  • Spunk: Filtered Through Friends (Rune Grammofon 2001):

Impro/støy-kvartetten debuterte med Det eneste jeg vet er at det ikke er en støvsuger (Rune Grammofon 1999). Her slipper et kobbel andre artister seg løs over materialet med frie tøyler, og resultatet er en fin veiviser til det norske elektronika-miljøet.

  • Jazzkammer: Rolex (Smalltown Supersound 2001): John Hegre temmet støyguruen Lasse Marhaug i Jazzkammer, og her remikses duoens to første album av storheter som Francisco Lopéz, Merzbow, Thurston Moore (Sonic Youth) og mange flere.
  • Alexander Rishaug: Possible Landscape (Asphodel 2004): Rishaugs andre soloplate er både hypnotisk, dvelende, melodiøs og innadvendt, der han skaper et lydunivers et sted mellom ambient, lydkunst og digital støy.
---
DEL

Legg igjen et svar