Fra borgerkrig til sosialkontorene

Somalierne kommer fra et samfunn uten offentlig infrastruktur, og skal klare seg i det norske skjemaveldet.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Cirka 14.000 innbyggere i Norge er født i Somalia eller har foreldre som er født i Somalia. De fleste av disse bor i Oslo. I tillegg er det en del somaliere i byer som Stavanger, Skien, Bergen og Bærum.

I vår la NOVA-forskerne Ada Engebrigtsen og Gunhild R. Farstad frem rapporten «Somaliere i eksil i Norge – en kartlegging av erfaringer fra fem kommuner og åtte bydeler i Oslo». Rapporten viser blant annet at somaliere er en stor innvandrergruppe som har lav deltakelse på arbeidsmarkedet og på andre arenaer i samfunnet.

Da rapporten ble lagt frem svarte regjeringen med å love to millioner kroner som skal brukes til å bedre situasjonen for de innbyggerne i Norge som har somalisk opphav.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er rundt halvparten av somaliere i Norge under 20 år, og nærmere 60 prosent av somalierne har bodd kortere tid enn fem år i Norge. Forskerne påpeker dette som en viktig grunn til at det norske samfunnet ikke har god nok erfaring til å takle de utfordringene som somaliere har og får.

Sønderknust land

De første somalierne som kom til Norge var sjøfolk som bosatte seg her i landet sammen med sin familie. De første somaliske flyktningene kom i 1978 etter et mislykket statskupp. I årene som fulgte kom noen få flyktninger fra Somalia hvert år. I 1988 kom en ny flyktningbølge fra Somalia. Dette skjedde etter et opprør i det nordlige Somalia – dagens Somaliland. Myndighetene reagerte med å legge byen Hargeisa nærmest øde.

Flest somaliere har kommet til Norge de siste fem årene. I 2003 stoppet UDI midlertidig behandlingen av asylsøknader fra Somalia. UDI har gjenopptatt behandlingen av disse søknadene nå.

Somaliere i Norge er i all hovedsak flyktninger, og de skiller seg ut fra andre grupper som søker til Norge.

Somalia er ett av få land i verden som ikke har hatt en sentral regjering på nærmere 20 år.

– De fleste somaliere som kommer til Norge har ikke hatt offentlige institusjoner som skoler, sykehus og andre offentlige kontorer å forholde seg til. Mange har levd i en krigskultur og kjenner ikke til noe annet, mens de få som kjenner til at samfunnet en gang hadde offentlige kontorer har blitt ytterst skeptiske til disse. Og denne erfaringen har mange tatt med seg når de har flyttet til Norge, sier en prosjektkoordinator som er referert i rapporten «Somaliere i eksil i Norge».

Etter borgerkrigen ble Somalia rammet av en omfattende hungersnød og flere steder i landet har krigene fortsatt. Dette har igjen vært med på å ødelegge det som fantes igjen av offentlig infrastruktur. Ada Engebrigtsen viser i rapporten til at dette betyr at de somalierne som er under 25 år ikke husker at det har vært noen offentlig infrastruktur i hjemlandet.

Blir flere

Blant somaliere i Norge er det rundt femti prosent under 20 år, og kun syv prosent er over 44 år. Dette gjør somalierne til den yngste innvandrergruppen på mer enn en måte. Av de 3000 barna som er født av somaliske foreldre i Norge er halvparten under fem år.

Alderssammensetningen gjør at selv uten en eneste ny flyktning fra Somalia i årene som kommer vil denne gruppen vokse i antall.

Somaliere i Norge har også høyest andel enslige. Hele 26 prosent er enslige, og det er i hovedsak menn.

En stor andel av somalierne i Norge lever i husholdninger med enslige forsørgere. Ifølge SSB er nesten hver tredje somalisk husholdning enslig. Fødselsraten er også høy, med et gjennomsnitt på 3,6 barn pr kvinne.

Både kvinner og menn kan kreve skilsmisse i det somaliske samfunnet. Til forskjell fra en del andre kulturer beholder somaliske kvinner sin tilhørighet og sine rettigheter i sin fars slekt eller klan.

Lav utdanning

Splittede familier og lav utdanning, hvis noen i det hele tatt, er den virkeligheten somaliere har når de kommer til Norge. Mange av dem har vært nødt til å starte hele skolegangen på nytt.

I rapporten pekes det på at til tross for overveiende positive erfaringer i arbeid med somaliere som brukere av det offentlige hjelpeapparatet, så er det en del utfordringer både for hjelpeapparatet og somalierne:

«Det er ofte vanskelig å etablere tillit og samarbeid med familier; det er vanskelig å skaffe bolig på grunn av store familier; det er vanskelig å sysselsette dem i norske bedrifter; mange somaliske barn har store problemer på skolen og trenger ekstra oppfølging for å kunne gjennomføre videregående; enslige mødre med mange barn og manglende skolegang trenger omfattende sosial og økonomisk støtte og det er mange unge somaliske menn med store psykiske og sosiale problemer.»

Said Farah, som til daglig opplever en rekke av disse problemene når somaliere henvender seg til ham i Somalisk Velferdsforening, mener at det finnes flere muligheter for å komme i dialog med disse gruppene.

– Kommuner og stat må sette i verk tiltak som for alvor tar tak i de verste problemene. Vi snakker her både om at folk må lære norsk, utdanne seg og få en reell mulighet til å finne seg en jobb. Det siste er selvfølgelig noe både offentlige og private arbeidsgivere kan gjøre noe med. Hvis de nettverkene somaliere har utnyttes bedre så får vi dette til, sier Said Farah.

I rapporten «Somaliere i eksil i Norge» foreslås flere tiltak for å hjelpe somaliere som trenger det. Ett av dem er å nedsette en arbeidsgruppe som kan lage en strategiplan for tiltak på sentrale områder.

«Det er blant annet viktig å få utarbeidet en nasjonal plan for innføringsklasser for nyankomne flyktninger og at leksehjelp og støtteundervisning systematiseres. Det er også av stor betydning å få utarbeidet prosjekt som omfatter veiledning og støttearbeid som kan føre til økt samfunnsdeltakelse og arbeid. Somaliske organisasjoner bør trekkes inn i arbeidet», konkluderer rapporten.

– Vi står klare til å tilby vår kompetanse, men vi må komme i gang så fort som mulig, sier Said Farah.

---
DEL

Legg igjen et svar