Fra besteårsregel til versteårsregel

Regjeringen foreslår å erstatte besteårsregelen for pensjonsopptjening med alleårsregelen. Hva vil LO og Arbeiderpartiet velge? Jeg vil rope et varsko. Folketrygdens alderpensjon regnes etter de 20 åra en har tjent best – «besteårsregelen». Med alleårsregelen vil lønna hvert eneste yrkesaktive år telle. Også de verste åra, da en tjente lite eller intet. Det er ikke […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Regjeringen foreslår å erstatte besteårsregelen for pensjonsopptjening med alleårsregelen. Hva vil LO og Arbeiderpartiet velge? Jeg vil rope et varsko. Folketrygdens alderpensjon regnes etter de 20 åra en har tjent best – «besteårsregelen». Med alleårsregelen vil lønna hvert eneste yrkesaktive år telle. Også de verste åra, da en tjente lite eller intet. Det er ikke tilfeldig at alleårsregelen også blir kalt «versteårsregelen». De viktigste målene med pensjonsreform er robust totaløkonomi, lengre livsarbeidstid, mer rettferdighet. Overgang til alleårsregel gir ikke særlig innsparing. Det kan gi noe økt livsarbeidstid, men vi får vi et kaldere, hardere arbeidsliv på kjøpet. Om vi lar besteårsregelen vike for alleårsregelen for å bøte på urettferdige detaljer, slås mangt et sosialdemokratisk barn ut med badevannet. Besteårsregelen kombinert med en regel om opptjeningstid vil gi rettferdighet, og den fleksibilitet som har vært og er en hovedsak for Arbeiderpartiet. Hva vil skje hvis en feller hele treet for å fjerne tørrkvister? Hvilke bivirkninger må en regne med av omlegging fra besteårs- til alleårsregel?

  • Verdiskapning og et moderne arbeidsliv forutsetter mer langvarig utdanning enn tidligere. Vi kommer seinere inn i arbeidslivet. Livslang læring er en forutsetning for verdiskapning. Vi kommer til å bytte arbeid 3-5 ganger i løpet av yrkeslivet. Etter- og videreutdanning (EVU) blir en forutsetning for å kunne stå lenge i arbeid, men betyr avbrekk og nedgang i arbeidsinntekt – med alleårsregel også nedgang i pensjon. Slik blir alleårsregelen et tungt virkemiddel mot EVU og mot verdiskapning.
  • Høy sysselsetting der menn og kvinner deltar på lik linje er et vilkår for verdiskapning. Småbarnsforeldre må i perioder kunne ta ut permisjon eller ha kortere arbeidstid, noe alleårsregelen vil hindre. Pensjonsopptjening for omsorgsarbeid vil lokke kvinner tilbake til kjøkkenbenken.
  • Alleårsregelen setter énsidig forkus på høyest mulig livslønn. Slik hindrer den humanisering av arbeids- og yrkeslivet. Den vil svekke arbeidet for et fleksibelt, mer menneskelig og inkluderende arbeidsliv. Det vil i sin tur skade folkehelsen, fordi ensidig økonomisk fokus svekker arbeidet for helsefremmende faktorer i arbeidslivet, og blir en livslang stressfaktor for den enkelte lønnsmottaker.
  • Alleårsregelens énsidige lønnsfokus blir en barrière mot lønnsmoderasjon og moderate oppgjør. Mulighetene for framtidige solidaritetsalternativ, der lønnsmottakere forutsettes å bidra gjennom lønnsmoderasjon, blir sterkt redusert.
  • Alleårsregelen vil gjøre det vanskeligere å få tariffoppgjør der lønnsvekst i noen grad kompenseres med ytelser som ikke måles som lønnsvekst.
  • Alleårsregelens fortrinn bygger på tanken om at folk jobber i 40 – ja over 50 år. Men i framtiden vil de færreste jobbe i 40-45 år samme sted. Mange vil ikke få sjanse til å jobbe så mange år i det hele tatt. Vår tilknytning til arbeidslivet blir ujevn. Samfunnsutviklingen går i motsatt retning av det tilhengerne av alleårsregelen argumenterer med.
  • Alleårsregelen vil minske solidariteten på tvers av yrkesgrupper og lønnsnivå. Slik solidaritet er en forutsetning for de sterke norske tariffavtalene, som er et stort konkurransefortrinn for norsk næringsliv.
  • Alleårsregelen vil gjøre lønnsmottakere mindre villige til å kjempe de mindre privilegertes kamp, hvis det innebærer avståelse fra egen lønnsvekst.
  • Alleårsregelen tjener de ressurssterke, ambisiøse, individualistene, de med høy begynnerlønn, og vil bli en hoveddrivkraft for økte forskjeller i samfunnet.
  • Allmenn tjenestepensjon vil presse folketrygdens andel av den samlede alderspensjon ned, og gi alleårsregelens negative følger full styrke. Vi må innse at almen tjenestepensjon også betyr storstilt delprivatisering av alderspensjonen.
  • Fellesforbundet agiterer for alleårsregelen, samtidig som de vil beholde AFP og 66% bruttopensjon i det offentlige. Men AFP og bruttopensjon regnet etter lønna ved pensjonsalder kan ikke kombineres med alleårsregelen uten at den straks undermineres.

De som vil svekke Folketrygden krever at vi ikke bagatelliserer tvilen som er reist om at Folketrygden er robust. Vi som ønsker en usvekket Folketrygd må kreve at en ikke bagatelliserer uønskede bivirkninger av tiltak som foreslås i pensjonsreformen. Når tørrkvistene på folketrygden skal fjernes må det skje skånsomt, slik at ikke de livskraftige skuddene skades. De store greinene vi omsorgsfullt har pleiet må ikke kuttes. Minst av alt behøver hele treet felles.

Ragnar Nordgreen er siviløkonom og nestleder i Oppland Arbeiderparti.

---
DEL

Legg igjen et svar