Fra sjelens mørkerom

Internasjonalt betraktes han som en legende, men i Norge er det få som har hørt om  krigsfotograf Stanley Greene, som døde tidligere i år.

Russia, Moscow, soldiers on mission. Stanley Greene/NOOR Images
Ytterhaug er frilanser i Ny Tid.

Hvordan leve et normalt liv etter å ha dekket de grusomste krigshandlinger?

En av de siste dagene på Film fra Sør-festivalen i Oslo vises Last Men in Aleppo av regissør Feras Fayyad. Det er nesten ubegripelig at byen jeg besøkte i november 2008 nå ligger i ruiner. Den gang opplevde jeg en varme hos Aleppos innbyggere som jeg ser igjen i den kritikerroste dokumentaren, der vi kommer tett på «De hvite hjelmene» – en gruppe menn som prøver å redde sivile etter flyangrep. Last Men in Aleppo er en unik skildring av fellesskap og nærvær i en forferdelig krigshverdag med daglige tap av noen man er glad i.

Stanley Greene,  AFP Photo / Valery Hache

Evnen til å se. I likhet med filmens regissør har den nylig avdøde fotografen Stanley Greene skildret situasjonen i Aleppo gjennom krigsårene. Begge viser de evnen til virkelig å se menneskene de portretterer ved å ta dem og deres livssituasjon på alvor. Fotografi og film er kraftfulle medier som uten å gå via ordenes mulige fallgruver påvirker vårt følelsesliv direkte. Intelligens, et tilstedeværende og engasjert hjerte og – viktigst av alt – en human holdning må til for å skape et godt bilde, mente Greene.

Fra 1989 og til sin død leverte fotografen siste nytt fra verdens krigsherjede land til amerikanske og europeiske avislesere. Han overlot til andre å dekke tilværelsens mer behagelige sider; selv ville han rette kameraet mot sjelens mørkeste rom. Greenes bilder er rå og direkte, men ikke bare dét. Mange har også noe poetisk ved seg, eller bærer på en historie. Greenes kjennskap til malerkunst er tydelig til stede i mange av bildene. Fotografen leverte også sterke portretter av kvinner i krig, spesielt fra Tsjetsjenia, som han kjente godt etter å ha arbeidet i landet over en tiårsperiode. «Hver gang jeg ble tilbudt et oppdrag i Tsjetsjenia, var jeg klar til å dra på et blunk,» skriver han i boken Black Passport (2010).

Å gi tilbake. Greene (1949–2017) ble født i New York, som barn av politisk aktive skuespillerforeldre. Som ung engasjerte han seg i borgerrettighetsgruppen Black Panthers, som kjempet for at afroamerikanere som han selv skulle få økte rettigheter i USA. Gjennom sin daværende kjæreste ble han introdusert for fotograflegenden W. Eugene Smith, som anbefalte ham å studere fotografi. Etter utdannelsen reiste Greene til Paris, som ble hans base frem til han døde. På 80-tallet jobbet han som motefotograf, men AIDS-døden til en venn og minnet om mentorens ord om viktigheten av å gi tilbake førte til at Greene endret kurs og viet seg resten av livet til fotojournalistikk.

«Sirkelen ble sluttet ved at jeg døde for meg selv.»

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.