Hvordan leve et normalt liv etter å ha dekket de grusomste krigshandlinger?
En av de siste dagene på Film fra Sør-festivalen i Oslo vises Last Men in Aleppo av regissør Feras Fayyad. Det er nesten ubegripelig at byen jeg besøkte i november 2008 nå ligger i ruiner. Den gang opplevde jeg en varme hos Aleppos innbyggere som jeg ser igjen i den kritikerroste dokumentaren, der vi kommer tett på «De hvite hjelmene» – en gruppe menn som prøver å redde sivile etter flyangrep. Last Men in Aleppo er en unik skildring av fellesskap og nærvær i en forferdelig krigshverdag med daglige tap av noen man er glad i.
Evnen til å se. I likhet med filmens regissør har den nylig avdøde fotografen Stanley Greene skildret situasjonen i Aleppo gjennom krigsårene. Begge viser de evnen til virkelig å se menneskene de portretterer ved å ta dem og deres livssituasjon på alvor. Fotografi og film er kraftfulle medier som uten å gå via ordenes mulige fallgruver påvirker vårt følelsesliv . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
