Fra romfolk til romvesener

FILMFESTIVAL I BERGEN: Et hypotetisk besøk fra verdensrommet, en plausibel konspirasjonsteori om Tsjernobyl-ulykken, et personlig eksperiment om sukkerets skadevirkninger og et livlig portrett av to tenåringsjenter fra romfolket er blant dokumentarene som vises på Bergen internasjonale filmfestival.

Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.

Besøk fra verdensrommet (The Visit)
Regi: Michael Madsen,
fotograf: Heikki Färm

The Russian Woodpecker
Regi: Chad Gracia, foto: Artem Ryshykov

That Sugar Film
Regi: Damon Gameau, foto: Judd Overton

Jenica & Perla
Regi: Rozálie Kohoutová, foto: Lukas Hyksa

I perioden 23.–30. september er det duket for en ny utgave av Bergen internasjonale filmfestival. Som vanlig presenterer festivalen et mangfoldig filmutvalg som inkluderer mange spillefilmer. Men med sitt brede tilbud av norsk og internasjonal dokumentarfilm, herunder flere konkurranseprogrammer, har BIFF etablert seg som kanskje den aller viktigste festivalen i landet på dette feltet.
Vi presenterer her fire utvalgte titler, hentet fra festivalens mange programseksjoner for internasjonal dokumentarfilm.

Besøk fra verdensrommet. Å utforske spørsmål av typen «hva om Jorden en dag besøkes av romvesener?» er vanligvis forbeholdt science fiction, og det ligger jo i selve sjangerbegrepet – og til en viss grad i problemstillingen – at det her er snakk om fiksjon. Ikke desto mindre har den danske filmskaperen Michael Madsen (som ikke bør forveksles med den amerikanske skuespilleren) laget en slags science fiction-dokumentar som tar for seg nettopp dette tankeeksperimentet. Med andre ord en dokumentarfilm om hendelser som formodentlig ikke har skjedd, men som forholder seg med all mulig seriøsitet til et hypotetisk scenario, hvor intelligente vesener fra verdensrommet dukker opp på vår klode.
Madsen fikk angivelig ideen til Besøk fra verdensrommet da han oppdaget at FN har et kontor som arbeider med utenomjordiske anliggender, med base i Wien. Ansatte her er blant de ulike ekspertene han har intervjuet i filmen om hvordan man ser for seg at et slikt scenario vil utspille seg. De skisserer tre potensielle grunner til et besøk fra verdensrommet: enten at de utenomjordiske har ankommet ved et uhell (eksempelvis en nødlanding), eller at de er her for å utforske, eller at de har en eller annen i våre øyne ond hensikt. Filmen stiller videre en rekke interessante spørsmål, deriblant om hvordan vi vil forholde oss til vissheten om at vi ikke er alene i verdensrommet, om de besøkende vil ha noen form for moralbegrep, om vi vil være i stand til å kommunisere med disse skapningene eller i det hele tatt oppfatte dem med våre sanser, om møtet mellom artene vil innebære smittefare eller liknende, og hvilke konsekvenser besøket på sikt vil ha i et evolusjonistisk perspektiv. Dette er en film som virkelig appellerer til fantasien, samtidig som den understreker hvor begrenset vår evne til å forestille oss en fremmed livsform er – all vår science fiction til tross. Følgelig er det også begrenset hvor mye vi kan forberede oss på en slik begivenhet, selv om man er ansatt på FN-kontoret for utenomjordiske anliggender.
Besøk fra verdensrommet benytter seg av fortellergrepene man ser i de mest konvensjonelle dokumentarer: intervjuer med talking heads, allvitende voice over-narrasjon (ved Madsen selv), illustrasjonbilder og rekonstruksjoner samt en og annen observerende sekvens. Resultatet er imidlertid alt annet enn ordinært. Filmens kanskje aller mest originale grep er at den forsøksvis lar oss se vår verden gjennom de besøkendes øyne, altså med et utenomjordisk blikk – med den konsekvens at filmen dypest sett handler mer om oss enn om dem. Og på denne kloden man har havnet, er det unektelig underlig, slik Sigbjørn Obstfelder i sin tid også observerte.

Science faction. Noen vil nok sågar argumentere mot at Besøk fra verdensrommet kan sies å være en dokumentar, men ofte er det de mest interessante filmene som bryter med forventingene om hva fiksjon og dokumentar kan være. Slike definisjonsdiskusjoner kan dessuten fort bli mer utmattende enn konstruktive, og disse kategoriene er ikke nødvendigvis gjensidig ekskluderende. Med sitt utgangspunkt i intervjuer med eksisterende fagmiljøer på området, er det heller ikke riktig å kalle Madsens film en ren fiksjonsfilm, selv om den tar for seg et hypotetisk hendelsesforløp. Kanskje kan den best beskrives som en slags poetisk og filosofisk science faction?
Filmens originaltittel er The Visit, og kan dermed lett forveksles med M. Night Shyamalans fiksjonsgrøsser med samme navn – som faktisk også vises på festivalen. Men Madsens film har altså fått den norske tittelen Besøk fra verdensrommet, formodentlig også fordi den skal slippes i ordinær kinodistribusjon (tidspunktet er ikke helt bestemt ennå). Dette er svært gledelig, da Besøk fra verdensrommet er en usedvanlig fascinerende og dypt original film som fortjener å ses av flere her i landet enn kun festivalpublikummet i Bergen.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL