Fra protesjé til diktator


I Putin’s Witnesses følger vi Putins vei til makten i Russland, og ser hvordan tidlige løfter om fri presse ender i full avvisning av demokratiske spilleregler.

Holdsworth er forfatter, journalist og filmskaper.
Email: holdsworth.nick@gmail.com
Publisert: 2018-12-03
Putin’s Witnesses

Vitalij Manskij (Latvia, Sveits, Tsjekkia)

Det man kanskje har glemt siden den stadig sykere Boris Jeltsin nyttårsaften 1999 utpekte Vladimir Putin som sin etterfølger, er at den påtroppende presidenten en gang omfavnet visse demokratiske idealer. Det perfeksjonerte imaget som statsoverhode og machomann – en klar hjelp på veien mot hans fjerde periode som Russlands president – kom ikke til før senere.

I ettertid avslører likevel de eksklusive flue-på-veggen-opptakene som Vitalij Manskij filmet i løpet av 1999 og 2000, mye av essensen i den truende, utspekulerte og aggressive lederfiguren som skulle komme. Manskijs film – som i juli vant Crystal Globe-prisen for beste dokumentar ved filmfestivalen Karlovy Vary i Tsjekkia – gir et ærlig og urovekkende glimt inn i de første dagene av Putins presidentskap.

(INTERNTEST: [memberful_buy_subscription_link plan=’35661-online-manedlig’]Online månedlig[/memberful_buy_subscription_link] [memberful_sign_out_link]Sign out[/memberful_sign_out_link][memberful_sign_in_link]Sign in to your account.[/memberful_sign_in_link] [memberful_buy_download_link download=’4482-1812′]test[/memberful_buy_download_link])

Vi får en inngående beskrivelse av den autokratiske staten som har utviklet seg etter den ville optimismen og liberalismens glansdager – men også det kriminelle kaoset i Jeltsin-årene. Den Putin vi ser her, som ble kastet ut i rampelyset noen måneder etter han ble utnevnt som den sjette statsministeren under Jeltsin, er fremdeles en forholdsvis ukjent skikkelse. Han fremstår nokså alvorlig, ivrig etter å gjøre et godt inntrykk og litt usikker på seg selv.

<br>[ntsu_youtube url="https://www.youtube.com/watch?v=_XPKWrf_le0

Abonnement kr 195/kvartal

Engstelig Putin

Manskij, i en film som gjerne kunne ha vært både kortere og strammere redigert, sparer noe av det beste stoffet til slutt. Her ser vi en engstelig Putin kalle regissøren tilbake til Kreml for å gjenoppta gårsdagens samtale om hvorfor han valgte å gjeninnføre den sovjetiske nasjonalsangen like etter presidentvalget. «Statlige beslutninger bør tas uavhengig av hvorvidt de møtes med en positiv eller negativ reaksjon,» sier Putin, og legger til at gjeninnføringen av nasjonalsangen – en livlig melodi med nasjonalistisk tekst, skrevet av faren til den Oscar-vinnende regissøren Nikita Mikhalkov – var en gest til eldre russere som følte at de hadde mistet «alt» med Sovjetunionens fall.

I ettertid tror Manskij at denne samtalen hadde en dypere …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)