Fra produksjon til reproduksjon


Intervju med filosofen Paul Preciado: Gamle dagers arbeiderkamp handlet om kollektivisering av produksjonsmidlene; i dag handler den om kollektivisering av reproduksjonsmidlene. 

Daumas er skribent i franske Liberation.
Email: daumas@nytid.no
Publisert: 2018-09-03

Weinstein-saken og MeToo-bølgen har kullkastet de gamle forførelsesrelasjonene. Vil vi nå se en endring i menns og kvinners adferd i forhold som gjelder kjærlighetsliv og seksualitet? Eller mister vi både lyst og frihet når vi stadig må reformatere forførelseskodene? For den spanske filosofen Paul B. Preciado, fast spaltist i Ny Tid så vel som i franske Libération, er det ingen tvil: Det vi opplever i kjølvannet av MeToo, kan sammenliknes med paradigmeskiftene verden tidligere har vært igjennom, som overgangen til det heliosentriske verdensbildet og opphevelsen av slaveriet.

Weinstein-affæren initierte en politisk, seksuell og institusjonell storkrise, der spørsmålet om hvem som har rett til å begjære, sto sentralt. Som kronikør, kurator for Documenta og Venezia-biennalen og kjent kjønns- og seksualitetsfilosof er den utrettelige Preciado et tilfelle for seg: en lesbisk kvinne som er blitt transmann og dermed en «overløper» mellom kjønnene. Et sjeldent menneske som har kjent både det feminine og det maskuline i hode og kropp, og alle nyanser og særtrekk ved de to posisjonene. En «seksualitetens flyktning» med den enestående intellektuelle friheten det gir å være på begge sider av kjønnsmuren samtidig – og bortenfor.

– I høst brøt Weinstein-affæren løs. For første gang kom beskyldninger om seksuell trakassering, seksuelle overfall og voldtekt ut i offentligheten – mot en av verdens mektigste filmprodusenter. Saken utløste en voldsom reaksjon, drevet frem av MeToo-kampanjen. Hele verden eksploderte. Hva var det som skjedde?

«#MeToo uttrykker en kritikk av maskuliniteten med dens dominans og forhold til makt innenfor det heteroseksuelle regimet. Enkelte trodde at 70-årenes seksuelle revolusjon var over, men den fortsetter, heftigere enn noen gang. Rett nok kritiserte feministbevegelsen på 70-tallet den maskuline makten, og på tv kunne man se franske feminister brenne sine bh-er – som den første dramatiseringen av en global anklage, gjentatt multimedialt i land fra USA til Chile. 

Det maskuline er for samfunnet det staten er for nasjonen: det som legitimt forvalter og bruker vold.

Men siden 80-årene har kritikken av de sosiale kjønnsrollene hovedsakelig kommet fra …

Abonnement halvår kr 450


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)