Desentralisering. Mange av oss kjenner til begrepet, og i Tyskland har det blitt et moteord. Ved hjelp av ny teknologi kan man nå på egen hånd gjøre ting som tidligere var myndighetenes oppgave. Det er ikke bare offentlige tjenester som overføres til folk flest – på stadig flere områder i livet kuttes mellomleddet ut. DIY-bølgen (do it yourself) forandrer både hvordan vi forbruker og tjener til livets opphold.
Så – hva er egentlig desentralisering? Oppfinneren og tenkeren Ray Kurzweil skriver i sin bok The Singularity is Near at desentralisering er «bevegelsen fra sentraliserte teknologier til distribuerte, og fra den virkelige til den virtuelle verden». For å si det enkelt: Ved hjelp av internett kan du nå i motsetning til tidligere gjøre mange ting selv.
Kurzweil hevder også at desentraliseringen vil fortsette å øke, ettersom sentraliserte tjenester er dyre og sårbare: «I dag har vi svært sentraliserte og sårbare elektrisitetsverk, og bruker skip og olje- og gassledninger til å transportere energi. Når vi får nanobaserte brenselceller og solenergi, vil energiressurser distribueres i stor stil og bli integrert i infrastrukturene våre.» Selv kontorbygninger og byer, og faktisk også sentraliserte kraftverk, vil bli utdatert – takket være den virtuelle virkeligheten: «Muligheten til å gjøre nesten hva som helst fra hvor som helst og i hvilke virtuellvirkelige omgivelser som helst, vil gjøre de sentraliserte teknologiene i kontorbygninger og byer gammeldagse,» skriver Kurzweil.
Nye teknologier. Vi ser allerede desentraliseringen av strømnettet. Rimelige solcellepaneler gjør at folk kan lage elektrisitet selv, og til og med selge overskuddet til strømleverandører. Et viktig bidrag er økonomisk støtte fra myndighetene, som gjør det lettere for folk å installere solcellepanelene. Dessuten hjelper selvfølgelig utsiktene til lavere strømregninger i slutten av måneden.
Flere og flere offentlige og private tjenester kan utføres av folk selv – gjerne fra sofaen.
Også elektrisitetsleverandørene selv er åpne for fordelene ved desentralisert energi. Strøm- og gasselskapet E.ON ramser opp noen fordeler på nettsiden sin: lavere karbonutslipp, lavere energipriser i det lange løp, økt stabilitet og nasjonal sikkerhet.
Den viktigste utviklingen i retning av desentralisering er det den digitale verden selv som sørger for, i form av såkalt blockchain. Blockchainteknologien blir beskrevet av The Economist som «tillitsmaskinen». Blockchain «desentraliserer tillit», sier Shermin Voshmgir, grunnleggeren av BlockchainHub. For henne betyr dette at vi går fra et «informasjons- og datamonarki til et nytt paradigme med datademokrati gjennom likemann-til-likemann-systemer».
På nettet har det alltid vært en viktig tommelfingerregel: at man aldri kan være sikker på at personen i den andre enden er den vedkommende gir seg ut for å være, eller holder det vedkommende lover. Blockchain er fremdeles under utvikling, men har potensial til å endre alt dette. I bunn og grunn innebærer det at mange tjenester som krever tillit, sannsynligvis vil kunne utføres på nettet i fremtiden. Bank- og notarialtjenester er svært avhengige av legitimiteten til den aktuelle institusjonen. Når legitimiteten nå også kan sikres på nettet, er det for eksempel mulig å operere med signerte kontrakter og lage penger på nettet.
Sektorene som har pleid å inngi tillit, som notarial- og banktjenester, erstattes langsomt av digitale alternativer som tilbyr det samme. Smarte kontrakter som er inngått ved automatiserte prosedyrer online, kan fjerne behovet for en kostbar notarius for å overføre et skjøte eller selge et hus. Og crypto-valuta gjør det for første gang mulig å lage penger uten medvirkning fra sentralbanker.
Hele organisasjoner kan drives uten sentralisert lokalisering eller formell struktur. Desentraliserte selvstendige organisasjoner som Open Bazaar fungerer helt fint online uten at en ledergruppe driver stedet. Programvaren er en åpen kildekode, betaling skjer med Bitcoin, og det er ingen avgifter. Dette er et godt eksempel på teknologier og trender som støter sammen og skaper noe helt nytt og spennende.
Det er nå mulig å printe våpen ved hjelp av en blåkopi.
Samarbeidsøkonomi. De siste årene har desentralisering vært en klar trend. Takket være nye teknologier og initiativer kan vi gjøre ting som tidligere bare kunne tilbys av institusjoner eller firmaer. Flere og flere offentlige og private tjenester kan utføres av folk selv – gjerne fra sofaen.
3D-printing er et eksempel på teknologi som gjør forbrukere mer selvstendige idet produksjon av varer kan overføres til ditt eget hjem. Vi kan rett og slett kjøpe eller lage design av en kopp eller en stol, og fremstille sluttproduktet selv. Når 3D-printerne blir billigere, vil prisen på vareproduksjon synke betraktelig siden man slipper transport og lønn til arbeidere.
Ødelagte ting kan repareres med en 3D-printer. Det er en utbredt trend å senke forbruket og effektivisere bruken av de produktene vi allerede eier. På den måten er desentralisering tett knyttet til samarbeidsøkonomien, der folk deler på det de eier. Det vanligste eksemplet på likemann-til-likemann-plattformer er selvsagt Uber og Airbnb.
I boken Peers Inc. skriver Robin Chase (grunnlegger av Zipcar) at «å utnytte overskuddskapasitet blir mye billigere enn å kjøpe nytt råmateriale». Dette ser ut til å være en trend som er kommet for å bli. For eksempel oppmuntrer EU-kommisjonen til samarbeid om produksjon og forbruk, og til å stimulere økonomien ved å «designe og lede nettplattformer som kan skape bevissthet rundt bærekraft».
Men vi må ikke glemme bivirkningene av økt hjemmeproduksjon, om det skjer online eller offline. Det er nå mulig å printe våpen ved hjelp av en blåkopi frigitt av Defense Distributed. Amerikansk lovgivning som skal gjøres gjeldende fra 1. juli 2018, krever at alle 3D-printede våpen skal ha et serienummer gitt av Justisdepartementet. Inntil da er det ikke straffbart i USA å lage eller bære et 3D-printet våpen hvis det har en metallkomponent som gjør at det kan identifiseres av metalldetektorer.
Et annet mulig problem er at DIY-produkter ikke er sikkerhetstestet. Derfor betyr DIY trolig også «på egen risiko», og noen regler må på plass for å unngå enkel produksjonen av illegale og potensielt farlige produkter.
Kolliderende trender. Den samtidige fremveksten av samarbeidsøkonomi, desentralisering og teknologier som 3D-printing har forandret mange tjenester. Regjering og bankvesen samt hotell-, taxi- og industrinæring har alle mistet monopolstillingen i sine respektive sektorer, og blitt DIY-aktiviteter i stedet. Nå kan vi kjøre en taxi, leie ut et rom og lage penger og elektrisitet like lett som å male en vegg.
Det er flere måter å gjøre det selv på enn noen gang, og vi ser ingen ende på det. Når disse utviklingstrekkene modnes, vil vi merke påvirkningen fra dem i enda flere tjenester og produkter. Spørsmålet er om det overhodet finnes noen aspekter ved livene våre som ikke vil la seg påvirke av denne trenden. Jeg tror ikke dét.
