Fra islamister til muslimske demokrater

Tunisia: Islamistparti etablerer skille mellom politikk og religion. I hvilken grad kan Tunisias utvikling påvirke andre land i Midtøsten?

Tunisia ledet i 2011 an den såkalte arabiske våren med Jasminrevolusjonen. Mens gløden for frihet og demokrati brått sluknet i Egypt og Syria, er Tunisia det eneste arabiske landet som fikk en reell overgang fra diktaturstyre til demokrati. Denne utviklingen var først og fremst takket være et sterkt og godt organisert sivilsamfunn, som på formidabelt vis loset forhandlingene om Tunisias politiske fremtid i havn, og meglet mellom islamistene og de sekulære. I fjor mottok «kvartetten» av sivile organisasjoner Nobels fredspris for sin innsats – men Tunisia har blitt stående som en ensom ledestjerne på veien mot demokrati i regionen.

Like fullt er det uhyre interessant at det ble erklært et grunnleggende skille mellom politikk og moské på det nylig avholdte landsmøtet til Ennahda, Tunisias største islamistiske parti. Dette nye skillet – eller «spesialiseringen», som noen av partiets representanter insisterer på å kalle det – innebærer at Ennahda ikke lenger tillater sine partiledere å samtidig sitte på lederposisjoner i organisasjoner i sivilsamfunnet, inkludert religiøse foreninger. Det er nå også forbudt for ledere i partiet å forkynne i moskeene, også uformelt. Det betyr at de av Ennahda-lederene som har vært aktive innen forkynnelse, som Habib Ellouze eller Sheykh Sadok Chorou, enten må slutte å preke religion, eller avstå fra å stille til valg.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL