Fra fullt hus til grå gater

Ny Tid var der da Unge Høyre-kvinner tirsdag gjorde opprør, men ble nedstemt, under årets parolemøte for Kvinnedagen. – Ytterste venstre har fått monopol på 8. mars, påstår Venstre-leder Trine Skei Grande. – Lag eget tog, slik det var før, svarer Torhild Skard. Politiet åpner for å godkjenne flere tog allerede ved 8. mars.

Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Forsamling. – Velkommen til parolemøte. Siden vi er så mange her, vil vi i år ha avstemning med lapper, ikke ved håndsopprekning. Godt valg!

Røsten fra en myndig kvinne i 8. mars-komiteen fyller den smekkfulle salen hos Fagforbundet i Apotekergata, nesten midt mellom Oslo tingrett og Norges Høyesterett. Det er tirsdag kveld denne uka, og kampsakene for Den internasjonale kvinnedagen 2013 skal avgjøres.

Faksimile: Utgave 9, 1. mars.

Parolemøtet i forkant av 8. mars-toget i hovedstaden pleier vanligvis å trekke til seg 30-40 kvinner. I år er antallet rundt 120, noe som har ført til at også gulvet må tjene som sitteplass. Det gode oppmøtet skyldes nok ikke bare at det i år er 100 år siden kvinner fikk allmenn stemmerett i Norge. Det forhåndsvarslede inntoget av Unge Høyre- og Unge Venstre-politikere har ført til mobilisering fra de ulike leire denne kvelden 26. februar 2013.

Mens noen kvinner, som er det eneste med stemmerett her, er på møtet som representanter for en organisasjon eller et politisk parti, har andre kommet alene for å stemme fram 10 paroler blant årets 55 forslag, sendt inn både av organisasjoner og enkeltpersoner. Representanter fra Kvinnegruppa Ottar, Pro-Senteret, SU, Mirasenteret, «Kvinner med spann og spade», Krisesentersekretariatet og Skeiv Verden ser gjennom listene med paroleforslag denne kvelden.

Også de borgerlige ungdomspolitikerne ser alvorlige ut. Men selv de ser ut til å ha begrenset tro på at de kan få flertall for parolene «Kvotering er diskriminering» eller «Sosialisme er ikke feminisme».

Høyre-protest

Og så: Summingen stilner. 8. mars-komiteens arbeidsutvalg (AU) gir informasjon om kveldens gang. Det informeres om nødutganger, i tilfelle brann, sies det, men muligens også med tanke at noen får brennende lyst til å forlate parolemøtet. I år, fortelles det, har utvalget på forhånd valgt ut ti appellanter som skal holde innlegg på 8. mars-arrangementet på Youngstorget.

Da tar med ett summingen tar til igjen. Den første som reiser seg, representerer Unge Høyre. Med støtte fra sidekvinnen, som representerer Unge Venstre, er hun den første som tar ordet fra forsamlingen.

– Vi skulle gjerne sett at vi fikk bli med å velge appellanter til årets arrangement. Enten bør man holde seg til universelle kvinneforkjempere som kun snakker om kvinnerettigheter, eller så bør man legge opp til et politisk meningsmangfold den 8. mars, sier første nestleder i Unge Høyre, Jenny Clemet von Tetzschner.

SAMTALE: – Vi samarbeider godt med Fokus og går sammen med dem i 8. mars-toget, sier Benter Adhiambo i PanAfrican Women’s Association in Norway (Pawa) (t.v.). Her i samtale med Sissel Thorsdalen i Fokus. foto: ny tid

Det er ikke bare i Oslo at Unge Høyre-kvinnene er aktive i forkant av årets 8. mars. Både i Stavanger og Bergen er det blitt rapportert om at borgerlige vil flagge sine egne paroler i 8. mars-toget. I hovedstaden er det vanskeligere å få gjennomslag. Clemet von Tetzschner forteller at Unge Høyre ikke mottok noen invitasjon til parolemøtet, men ble klar over muligheten til å sende inn forslag kun få timer før fristen gikk ut. Hun fortsetter:

– Jeg syns det er synd at man ikke får stille i toget med paroler som strider imot hovedparolen. På en dag som kvinnedagen, der kvinnerettigheter og kvinnesak skal fremmes, mener jeg det er særlig viktig å speile det meningsmangfoldet som finnes blant kvinner i Norge. Ikke alle kvinner er sosialister. Det bør et 8. mars-tog også kunne speile, sier Clemet von Tetzschner til salen.

Noen kaster seg inn i debatten, men 8. mars-komiteen avbryter diskusjonen. Det vil ta for lang tid å diskutere ting som allerede er vedtatt på forhånd, forklarer de. Til tross for at de ikke har stemmerett på parolemøtet, har også noen menn funnet veien til kveldens møte. Diskusjonen beveger seg videre til paroleforslag og kvinnepark på Ekeberg.

Nærmere klokka 23 tirsdag kveld, etter over fire timers debatt, er ti paroleforslag valgt ut, klare til å males med rød maling på hvit bunn. Ingen av Unge Høyres tre paroleforslag ble vedtatt. Dermed fortsetter murringen rundt hvor inkluderende Den internasjonale kvinnedagen egentlig er.

Føler seg utelatt

«Vi hadde aldri tvilt på at vi skulle seire».

Dette sitatet fra kvinnesaksaktivisten Gina Krog (1847-1916) står i år sentralt på stemmerettsjubileets nettsider. Men den norske kvinnebevegelsen, og det «kvinnelige vi», viser seg ikke alltid å være så enhetlig i 2013 som det slagkraftige sitatet fra dengang skulle tilsi.

– Jeg ser ikke bort fra at det kan bli aktuelt med egne alternative 8. mars-tog i framtiden, erklærer liberalfeminist og Venstre-leder Trine Skei Grande til Ny Tid.

FULLT: Over 120 kvinner, og noen få menn uten stemmerett, hadde møtt fram for å stemme fram årets 10 paroler i 8. mars-toget i hovedstaden. Flere måtte sitte på gulvet. FOTO: NY TID

Hun forklarer hvordan Venstre i 1913 var sentrale for å få kvinner til å bli selvstendige politiske individer, med innføringen av allmenn stemmerett. Krog var initiativtager både til Norsk Kvinnesaksforening i 1884 og Kvindestemmeretsforeningen i 1885, begge to foreninger med bakgrunn i partiet Venstre – lenge før 1960-tallets nye feministiske bølge. I lys av årets stemmerettsjubileum er Venstre-lederen fra Overhalla klar for å begynne prosessen med å ta kvinnedagen tilbake.

– I jubileumsåret 2013 har vi lagt sentralstyremøtet vårt til 8. mars-helgen – nettopp for å fokusere på likestillingskampen. Jeg kommer nok ikke til å love egne tog i min åpningstale, men jeg ser ikke bort fra at det vil komme egne tog i fremtiden, sier Grande. Hun poengterer at det er viktig å trå varsomt dersom det er reell innflytelse som er målet.

– Ofte har forsøkene på å skape en mer inkluderende 8. mars vært mer preget av angrep enn av reelle forsøk på innflytelse. Dette ser vi blant annet vi har sett i Oslo, der Unge Høyre har foreslått parolen «Sosialisme er ikke feminisme».

Dette blir en helt feil måte å gjøre det på. Vi skal være veldig forsiktige med å provosere meningsmotstandere på en slik måte. Jeg ønsker ikke å ta fra folk engasjementet, slik som vi selv har opplevd, sier Grande.

Sentral i planleggingen av stemmerettsjubileet er dagens leder for Norsk Kvinnesaksforening, Torild Skard. Hun mener det er synd at ikke flere deltar aktivt i 8. mars-markeringen, men opplyser at muligheten finnes til å lage sitt eget tog, dersom man føler seg ekskludert. For tidligere var det vanlig med flere tog, ikke kun ett som nå. Hennes oppfordring til Grande er: Engasjer dere mer!

– I tidligere år hadde vi flere 8. mars-tog. Dersom man ønsker å representere en sak eller organisasjon, og ikke får gjennomslag for sin parole i toget, er det ikke noe i veien for å lage sitt eget tog. Vil man starte sitt eget tog, er det jo egentlig fritt fram, sier Skard til Ny Tid.

Og fra Oslopolitiets side åpnes det for å godkjenne egne tog, allerede nå 8. mars – også dersom man søker så sent som fredag 1. mars. I prinsippet må man søke grunneier og politi om å få tillatelse til å gå i tog, og politiet ønsker i utgangspunktet 14 dagers behandlingstid. Men Den internasjonale kvinnedagen har Oslopolitiet respekt for:

– Alle har ytringsfrihet og er velkommen til å søke om å gå i tog 8. mars. Vi er serviceinnstilte og tar det på hælen dersom det dukker opp søknader med kort frist, opplyser en betjent ved Grønland politistasjon på telefon til Ny Tid.

Forskjellig feiring

Det er forskjell på bygd og by når det gjelder kvinnedagsmarkeringer, mener Venstre-lederen.

PLANER: Benter Adhiambo (t.v.) gir regelmessig innspill til Marit Sørheim, Helene Langsether, Sissel Thorsdalen, Mette Moberg og Ingvill Aalborg før årets internasjonale kvinnedag. FOTO: NY TID

– Jeg har feiret kvinnedagen siden jeg var politisk aktiv i Nord-Trøndelag på 1980-tallet, men det er lenge siden jeg har gått i tog. Vi i Venstre har heller funnet andre måter å markere dagen på. Tradisjonen i Nord-Trøndelag var inkluderende, og tok opp brede spørsmål knyttet til hvordan det er å være kvinne i det norske samfunnet. Den inkluderte alle typer kvinneforeninger, fra sanitetsforeningen til bygdekvinnelaget, sier Grande.

– Men har ikke du og andre liberale feminister selv skyld i at dere står utenfor? Det er jo demokratiske prosesser rundt 8. mars-parolene, er det ikke bare å engasjere seg?

– Jo, absolutt. Og det burde selvfølgelig vært en del av min jobb og gå på parolemøtene og fremme forslag. Men vi har prøvd, men har ikke akkurat blitt tatt i mot med åpne armer. Jeg har til og med opplevd å blitt kastet ut fra et parolemøte på 90-tallet, forteller Grande.

– Hvorfor går du ikke i tog nå?

– Fordi parolene har sagt ting jeg er direkte uenig i, og det har vært saker som er så langt fra det jeg synes er viktig, at jeg ikke har følt meg hjemme. Når man til og med angriper Pro-Senteret, som jobber med noen av vårt samfunns mest utstøtte kvinner, da river det meg ned i hjerteroten sier hun, og legger til:

– Kvinnedagen har blitt dominert av det ytterste venstre i politikken. De har fått et monopol på 8. mars, og da er det dessverre ikke plass til oss liberale feminister, sier Grande.

Alle velkommen

Men Venstre-leder Grande møter liten forståelse fra arbeidsutvalget i årets 8. mars-komité i Oslo:

– Alle har mulighet til å levere inn paroleforslag før fristen, alle kvinner har mulighet til å stemme, og alle er velkommen til å delta i toget, svarer Lone Johansen fra Krisesentersekretariatet

Sammen med Tina Skotnes (Kvinnefronten), Mona Nesje, Monika Ustad (Rødt), Anna Elisabeth Uran (Fagforbundet) og Daisy E. Sjursø utgjør hun arbeidsutvalget i årets 8. mars-komité.

– Vi prøver å favne bredt og vil nå så mange som mulig. Vi har sørget for å jevnlig oppdatere informasjon om frister og arrangementer, og å gjøre informasjonen så tilgjengelig som mulig. Selv om kvinnebevegelsen tradisjonelt var noe som ble til i arbeiderkretser for å kjempe fram kvinnenes rettigheter, er jo alle velkommen til å delta for å nå målet, sier Johansen.

Tirsdagens parolemøte betegner hun som vellykket. 10 paroler ble vedtatt ut av de 50 forslagene som kom inn.

– Vi føler at det som ble vedtatt favnet bredt. Generelt sett vil jeg si at vi fikk til et bredt samarbeid om paroler, noe som legger grunnlaget for en inkluderende kvinnedagsmarkering, uttaler Daisy E. Sjursø til Ny Tid etter parolemøtet. Hun er glad for at representanter fra Unge Høyre og Unge Venstre også var til stede på avstemningen.

– Det var spennende at også representanter for disse partiene var her og deltok på møtet. Jeg tror det er bra at de også får innblikk i hva en kvinnedag og en kvinnedagsmarkering innebærer også for deltakelse senere år, sier Sjursø.

Syttitallssplittelsen

Det at feminister velger å takke nei til parolekamp og «ytterste venstre-feminisme» er ikke noe nytt fenomen. Fra 1976 til 1982 ble det arrangert to tog i hovedstaden på 8. mars, forteller forsker Trine Rogg Korsvik ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

– Kvinnefronten var tilknyttet AKP (m-l) og de to togene skyldtes langt på vei at andre deler av kvinnebevegelsen mente at AKP hadde kuppet 8. mars. Det var dessuten uenighet om hva slags paroler man skulle ha. Mens nyfeministene hadde paroler som «Drep ikke kjærligheten med tvangspuling», var Kvinnefronten redde for å støte fra seg såkalt vanlige kvinner og menn. For øvrig var de alle enige om paroler om selvbestemt abort, rett til arbeid og gratis daghjem til alle barn. Fram til 1975 gikk de to feministleirene sammen i tog, sier Rogg Korsvik til Ny Tid.

Hun er ikke enig i at ytterste venstre nå gjør krav på å definere 8. mars-feiringen. Samtidig mener hun at det er på sin plass å trekke fram politiske uenigheter på Den internasjonale kvinnedagen.

– Det er viktig å få fram at 8. mars er en politisk kampdag, og at det derfor er selvsagt at det er uenigheter mellom kvinnene. Kvinnedagen skal ikke være en dag der alle kvinner skal ta sikte på å være enige og hylles i lys av det å være kvinner. Det er fint at det kommer fram uenighet. Det er ingen som har patent på hva feminisme er, sier Korsvik.

På begynnelsen av 1980-tallet ble det tatt initiativ til å igjen samle de to togene, og i 1982 vandret et samlet tog gjennom Oslos gater. Siden har interessen for markeringen av den kvinnedagen variert. På 1990-tallet var det en nedgang i engasjementet, nå mener Korsvik å se økt markeringslyst.

– Det kan se ut som om 8. mars-feiringen har fått ett oppsving, særlig i år oppimot stemmerettsjubileet, sier Korsvik.

Også valget nå i september mener hun kan være faktorer som spiller inn på det økte årets engasjementet rundt årets kvinnedag. Hun påpeker at også Venstre har en stolt feministisk tradisjon, som det første partiet som innførte kjønnskvotering og fikk kvinnelig partileder.

– Det blir interessant å se om årets 8. mars-interesse bare er et blaff, eller om de borgerlige har tenkt å fortsette engasjementet, avslutter Korsvik.

Og dermed er også årets parolemøter avgjort. Så gjenstår bare 8. mars. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 01.03.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL