Fra folkehelt til diktator 

Nicaraguas president Daniel Ortega ligner mer og mer på sin voldelige og diktatoriske forgjenger. 

Foto: Wikimedia/ Diario La Nación. og Susan Meiselas/Magnum Photos
Valdés er forfatter, antropolog og aktivist.

Vatikanet bekjentgjorde i august at pave Frans ikke kommer til El Salvador og Nicaragua i oktober slik mange hadde forventet. Meningen var at han skulle til Nicaraguas naboland, El Salvador, for å kanonisere erkebiskop Oscar Arnulfo Romero. Romero var overhodet for kirken i El Salvador, og ble drept mens han holdt nattverd i sin egen katedral i 1980.

Men situasjonen i Nicaragua er svært truende hvor mange biskoper mottar dødstrusler. Som følge av dette vil Romero i stedet bli kanonisert i Roma 14. oktober. 

I august hadde dødstallene i forbindelse med urolighetene i Nicaragua nådd så mange som 448, med over 1500 skadde. Landet er splittet i forsøket på å få ned voldsbruken og det politiske klimaet som fremprovoserer den. Nesten ti tusen nicaraguanere har flyktet fra volden og søkt om asyl i Costa Rica.

NICARAGUA. Managua. 1979. Wall.

President på livstid

På 1970-tallet flyktet et stort antall mennesker fra Nicaragua. De flyktet fra diktaturet til Anastasio Somoza, en diktator som befant seg langt på høyresiden, støttet av USA. Nå flykter folk fra diktaturet til Daniel Ortega, en nasjonal helt som sammen med sandinistene [sosialistisk opprørsbevegelse] klarte å få Somoza til å gi fra seg makten. Men etter at Somoza forsvant ligner Ortega mer og mer på sin forgjenger. 

I august hadde dødstallene i forbindelse med urolighetene i Nicaragua nådd så mange som 448, med over 1500 skadde.

Det er et trist paradoks. Sammen med sine advokater endret han den nicaraguanske grunnloven den 29. januar 2014, slik at den tillater presidenten å være kandidat i flere påfølgende valg. Det er grunnen til at opposisjonen nå kaller ham «en president på livstid». I tillegg har han utnevnt sin egen kone, Rosario Murillo, til landets visepresident. Dermed sikret han seg fortsettelsen av sin egen politikk.

Ortega har vært president siden 2007, og var dessuten president mellom 1985 og 1998. Han er nå inne i sitt fjerde mandat som president.

For den latinamerikanske venstresiden var sandinistene helter; uten våpen og støtte fra noen kjempet de og kom seirende ut av slaget. Mange latinamerikanske ungdommer reiste til Nicaragua for å kjempe med sandinistene på 80-tallet med døden til følge. Mange anarkister betraktet Nicaragua som det nye Spania under borgerkrigen i 1936.

Ifølge vitneforklaringer forlangte Ortega sex som del av den «revolusjonære plikten». Foto: INTI OCON / AFP

Jeg spurte den amerikanske fotografen Susan Meiselas om hvordan Ortega kunne bli Somoza. Som fotograf reiste hun til Nicaragua i 1978 og 1979 og tok bilder av revolusjonen som endte med Somozas fall og hans flukt til Paraguay. Meiselas, en av vår tids største fotografer og grunnlegger av Magnum Photos, har vendt tilbake til Nicaragua flere ganger for å følge menneskene hun tidligere har fotografert.

Under sitt siste besøk i 2018 tok Meiselas bilder av unge studenter som protesterer mot det autoritære styret til Daniel Ortega. Hun sier hun må være lojal mot folket sitt og vise hele prosessens utvikling – fra begynnelsen av frigjøringen av landet, til våre dager da Nicaragua er blitt sentrum for heftige diskusjoner.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

1 kommentar

  1. «Fra folkehelt til diktator». Det er synd og skam at også Ny Tid, i oktobernummeret, tar del i propagandakrigen mot Nicaragua, til og med på verre vis enn NATO-mediene.

    Eksempler: den folkevalgte presidenten Daniel Ortega blir kalt diktator og livstidspresident og det sies at HAN endret grunnloven, noe som sjølsagt hadde vært umulig uten å ha et flertall bak seg i nasjonalforsamlingen. Og «livstidspresident» blir han bare hvis folket fortsetter å gjenvelge ham, seinest med over 70% av stemmene i 2016. Ved lokalvalg i fjor var oppslutningen like stor.

    Det at det foregår et voldelig USA-støttet opprør i landet nevner ikke Ana Valdés med et ord. Og når USA og andre lands sanksjoner omtales mot slutten skjer det i en kontekst som viser at hun syns at det er en fortjent straff mot «regimet», til tross for at sanksjonene rammer helt blindt, som de fleste andre sanksjoner. Ja, bomber er mer presise våpen enn sanksjoner, da de som regel er temmelig målrettede, mens sanksjoner rammer ALLE, fra spebarn til oldinger.

    Det er typisk at Valdes bruker opprørernes tall, 448, på antall drepte i opprøret, ikke regjeringens, som er ca halvparten og hvor omtrent halvparten av de drepte er på regjeringssiden.

    Artikkelen inneholder dessuten en faktafeil som er utilgivelig for folk som regner seg som kompetente på Nicaragua. For Ortegas første tid som folkevalgt president var ikke fra 1985 til 98, men fra 1985 til 1990 (sjøl om han de facto også var leder fra 1979 til 1985). Fy skam, Valdés.

    I tillegg til dette en mengde sladder med påstander om seksuelle overgrep osv.

    Dette er lavmål, propaganda, ikke journalistikk, Truls Lie.
    Synsing og nedsettende karakteristikker som dette hadde aldri passert som journalistikk i Ny Tid hvis det ikke hadde vært for at denne synsingen er politisk korrekt i Norge i dag.

    Wikipedia: «Ortega stilte som kandidat i presidentvalget i 1990, men ble slått av en koalisjon bestående av 14 partier, ledet av Violeta Chamorro. Han forble likevel en viktig politisk figur i landet. Han var tapende kandidat i presidentvalgene både i 1996 og 2001 før han vant valget i 2006…………Daniel Ortega ble i 2011 gjenvalgt som president i sin tredje, og i 2016 som for sin fjerde periode. Den siste gangen med 71 % av stemmene».

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.