Etter bombing av et av Leger uten grensers sykehus i Afghanistan.

Fra et samlet pressekorps var det stille


Når det grusomme blir dagligdags mister det sin nyhetsverdi. Skoler, markeder og sykehus bombes sønder og sammen i Syria uten at noen leer på et øyelokk. En brutalitetens banalitet?

Norstrand er lege og styreleder i Leger Uten Grenser
Email: karine.nordstrand@legerutengrenser.no
Publisert: 2018-03-01

Se for deg følgende scenario: Moren din har gitt deg en håndfull hardt opparbeidede kroner og sender deg til torget for å kjøpe inn varer til dagens middag. Mens du vurderer hvilke tomater som ser best ut, hører du lyden av fly – først i det fjerne, men så stadig nærmere. Så går verden i svart, alt blir stille, du kan ikke røre beina. Når du åpner øynene er det kaos rundt deg, kropper i vridde positurer, skadde og drepte på alle kanter. En ambulanse har ankommet og du blir i all hast lagt på en båre og kjørt avgårde til nærmeste sykehus. Akkurat idet ambulansen kjører inn på sykehuset og pasientene skal bæres inn til livreddende behandling hører du lyden igjen – flyene kommer tilbake. Det er det siste du hører før alt igjen går i svart. For alltid.

«Double-tap». Scenarioet over er et såkalt «double-tap»-angrep. Først angripes et mål, gjerne et område hvor mange er samlet, som et marked eller en skole. Så, når de overlevende kjøres til behandling, angripes sykehuset. Som for å være helt sikker på at ingen skal kunne overleve. Dette skjer systematisk i Syria i dag. Siden 2015 har 108 klinikker og sykehus Leger Uten Grenser støtter i Syria blitt bombet eller angrepet i 178 forskjellige angrep. Ifølge FN har 22 klinikker blitt truffet så langt i år, syv bare i løpet av de siste syv dagene.

For norske myndigheters del veide forholdet til deres allierte USA tyngst.

Resultatet er ganske åpenbart. I tillegg til drapene på sivile som skjer der og da mister resten av lokalbefolkningen muligheten til helsehjelp. Og det i en tid hvor de trenger det aller mest. Min kollega Morten Rostrup fortalte meg da han kom hjem fra et oppdrag i landet: «Jeg ble bedt om å ikke si at jeg var lege om vi ble stoppet. Si heller du er journalist». I Syria er legen som behandler din fiende et mål.

Ikke bare er angrep på helsepersonell og bombing av sykehus moralsk og etisk forkastelig, det er også i strid med krigens regler. Genèvekonvensjonene, hvor dette regelverket er definert, er undertegnet av 196 land, inkludert stormaktene, og gir klare føringer for hva som er lov og ikke lov i krig. Sykehus er beskyttede områder.

En skulle derfor anta at brudd på Genèvekonvensjonene ville få konsekvenser. Men da vi ba om støtte til en uavhengig granskning etter angrepet mot vårt sykehus i Kunduz, Afghanistan i 2015, hvor 42 mennesker ble drept, var det svært få land i …

Abonnement kr 195/kvartal


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


3 kommentarer

  1. Jeg er fullstendig enig i at bombing av sykehus er helt forferderlig, og sykehus rammes fra to sider, fra de som angriper Syria, og fra de som forsvarer Syria. Syria er så hardt presset av hundretusenvis med leiesoldater og utenlandske makter at de ikke har sjans uten bruk av luftvåpen. Man kan fordømme deres brutale forsvarsmetoder så mye man vil, men det som bør gjøres er noe annet. Vi må rett og slett presse angriperne ut av Syria. Får de til å slutte. Når terroristene/opprørerne slutter med våpen og vold, så er problemet løst, og bomber blir overflødige. Måten å stoppe dem på er enkel. Det er bare å skru igjen pengestrømmen. Legg press på de som finansierer terroristene. Leiesoldater uten lønn må slutte med sin virksomhet når den ikke lenger er økonomisk bærekraftig. Norge må legge press på våre venner i USA, Israel, Saudi-Arabia, Tyrkia og Quatar.

  2. Leger Uten Grenser har de siste årene støttet ti sykehus/klinikker i Øst-Ghouta. Dette er helsefasiliteter som drives av helsepersonell Leger Uten Grenser kjenner godt og har samarbeidet med lenge. Den siste tiden har Leger Uten Grenser også gitt nødforsyninger til ti andre sykehus/klinikker. I følge Genevekonvensjonene skal både helsepersonell, helsefasiliteter (ikke bare sykehus) og ambulanser beskyttes i krig. Altså omfattes langt flere enn de 6 offentlige sykehusene som nevnes over. Det at GPS-koordinatene er delt med de krigførende partene gir heller ikke nødvendigvis beskyttelse. Vi har sett gang på gang i Syria at klinikker og sykehus angripes til tross for at koordinatene er kjent. Og vi opplevde det samme i angrepet på Leger Uten Grensers sykehus i Kunduz i 2015.

  3. Det finnes 6 offientlige sjukehus i Østre Ghouta. Disse 6 hospitala er IKKE blitt bombet, for man har GPS-posisjonen på dem. Hvis MSF har samarbeid med jihadister/terrorister som kaller militære installasjoner (evt. i kombinasjon med noen sanitetsfunksjoner), og disse ikke har gitt opp GPS-posisjonene, er angrep på disse slett ikke brudd på Geneve-konvensjonen! —- Etter frigjøringa av Øst-Aleppo kom man over flere falske “hospitaler” som primært hadde militære funksjoner, i tillegg til at “sjukehusa” var tortur-sentre og sharia-domstoler. Den slags aktiviteter er IKKE beskyttet av Geneve-konvensjonen. Og MSF bør IKKE se på tortursentra, sharia-domstoler i kombinasjon med militære funksjoner for dødelige angrep mot sivil-befolkninga i Damaskus som spesielt verneverdige…!

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)