Fra en krigsreporters synsvinkel


Dying to Tell er et portrett av spanske krigsreportere, som gjenforteller følelsen av grøss knyttet til adrenalindrevet krigføring så vel som traumene krigen skaper.

Holdsworth er forfatter, journalist og filmskaper.
Email: holdsworth.nick@gmail.com
Publisert: 2018-10-01
Dying to Tell
Regisør: Hernan Zin
(Spania)

Rett etter visningen ved den 58. Krakow filmfestival i Polen, står Hernan Zins film igjen som en sterk, tankevekkende dokumentarfilm, som tilbys cineaster over hele verden.

For Zin legger ikke fingrene imellom: for mange unge (og ikke fullt så unge) menn er krig et eneste stort adrenalinkick. Som seer blir du straks grepet av de amerikanske soldatenes ekstremt unge alder – 18, 20, 23 år – der de bemanner en bombekasterstilling i Afghanistan i filmens åpningssekvens, og av den lakoniske, pussige måten de fryder seg over rekorden enheten deres har satt på: 2180 runder med bombekasteren i løpet av fire måneder. Settingen minner mer om en nattlig sommerleir enn dødelig krigføring: i shorts og T-skjorter losjerer de på feltsenger, de røyker og vitser, og av og til sender de en slank bombe, beregnet på å drepe og lemleste, opp i nattehimmelen.

Filmen er sett fra krigskorrespondenters perspektiv, og mange av dem deler de unge soldatenes entusiasme for kamphandlinger. …


Kjære leser. Du må være abonnent (69kr/mnd) for å lese flere artikler i dag. Kom evt. tilbake i morgen, eller logg inn om du har abonnement.


Close
Logg inn


Abonnement kr 195 kvartal