( Hellas)
I vårt daglige liv passerer vi
hundrevis, om ikke tusenvis, av mennesker hver dag – folk vi ikke kjenner,
fullstendig fremmede. Under dekke av relativ anonymitet spiller vi formelle
roller i hverandres tilværelse. Vi kjenner igjen postmannen, kvinnen som selger
togbilletter, har vi sett mange ganger, og hver dag er det en ukjent som sitter
ved siden av oss på bussen. Men hva vet vi egentlig om disse menneskene? Hvor
mye av deres fortid som vi ikke kjenner til, er det som gjør dem til den de er?
Og hvor mange særegne historier går vi glipp av hver eneste dag, der vi
passerer mennesker som aldri var ment å være en del av våre liv?
Andreas Hadijpateras’ film A Forgotten Past, som ble vist under filmfestivalen i Thessaloniki i mars, frambringer alle disse spørsmålene, etter at hovedkarakteren – en helt vanlig middelklasse-amerikaner – har fortalt oss sin historie. Familiefaren arbeider i et supermarked i New York, men før dette livet hadde han et annet: Han bodde i Sierra Leone, og faren hans var den som styrte landet.
Familiens glemte fortid
Filmen kombinerer arkivopptak og intervjuer med familiemedlemmer og mennesker som kjente den nå avdøde Andrew Juxon-Smith – en politiker og oberstløytnant som fungerte som statsoverhode i Sierra Leone på 1960-tallet. Det som fletter filmen sammen, er den fascinerende fortellingen til hans sønn Solomon Juxon-Smith, som deler sin families glemte fortid med publikum. Fortellingen er ekstraordinær, ikke bare fordi den er så dypt rotfestet i vestafrikansk historie, men også fordi det er en fortelling om eksil, om å gå fra rik til fattig, fra å leve et liv blant eliten i sitt eget hjemland til å starte på nytt på et annet kontinent.
«Om du ikke vet hvor du går hen, bør du vite hvor du kommer fra.»
De sjeldne arkivopptakene fra Sierra Leone
i tiåret som fulgte frigjøringen fra britisk styre i 1961, er magnetisk for
alle som er interessert i afrikansk historie. Svart-hvitt-bildene trekker
seeren inn i en tapt æra. Det Sierra Leone som er portrettert i disse bildene,
er et selvstendig afrikansk land som nettopp har blitt frigjort britisk
kolonistyre – et 1960-talls-samfunn som er både lokalt og vestlig, med en
kleskode som like gjerne kunne passert i Storbritannia.
Juxon-Smiths upopulære tiltak
I 1960-årene kjempet Sierra Leone, i likhet med så mange andre afrikanske land som nylig var fristilt fra kolonistyret, med å finne sin egen vei og lyktes nesten i å få valgt en demokratisk regjering. Ved valget i 1967, da opposisjonen vant en klar seier, ble det gjennomført et militærkupp, og hæren tok over makten. Det var på dette tidspunktet Andrew Juxon-Smith ble kalt tilbake fra London og innsatt som statsoverhode. Det forblir uklart hvorfor han ble plukket ut og brakt hjem fra London. I et svart-hvitt-intervju snakker han med sterk britisk aksent og uttrykker blant annet sin holdning til landets stammekultur. I likhet med andre med bakgrunn fra militæret hadde han sans for disiplin, og han huskes for ikke å ha akseptert bestikkelser og andre fordeler. Hans tiltak og grundighet – men også hans tilbøyelighet til å belære folk om hva det vil si å arbeide hardt – skaffet ham derfor få venner.
Regissør Andreas Hadjipateras
Juntaen hans nedla statlige plantasjer som var ineffektive, økte skatter og importavgifter, sparket korrupte politikere og la ansvaret for økonomien i hendene på profesjonelle administratorer. Alt dette førte til betydelig arbeidsløshet. Et kupp som ble ønsket velkommen av mange vanlige mennesker, fjernet ham til slutt fra makten og sendte ham i fengsel sammen med offiserene hans. Det virket som om mange syntes korrupsjon var å foretrekke framfor Juxon-Smiths langsiktige og strenge tiltak. Etter flere år i fengsel ble eksil det eneste valget for Juxon-Smith og familien hans.
Tidsvitne
Det største kontrasten i filmen står mellom livet blant Sierra Leones elite, som de forlot, og den mer nøkterne tilværelsen Solomon nå lever. Det er slående hvor mye ens liv kan endre seg.
«Om du ikke vet hvor du går hen, bør du
vite hvor du kommer fra», er et ordtak på krio-språket (Sierra Leones kreolsk)
som Solomon funderer over helt i begynnelsen av filmen. Den vestafrikansk
historien han deler bruddstykker av med oss foran kameraet, virker langt unna
den virkeligheten han nå lever i og den han er blitt. Solomon representerer
likevel et av de få fragmentene som fremdeles finnes fra familiens fortid – han
var bare var en gutt da de forlot Sierra Leone, faren er død for lenge siden,
mens moren døde da de begynte filmingen. A
Forgotten Past mye ut av det som er igjen: få
gjenlevende, arkivbilder, og denne ene sønnen som kan overbringe fortellingen.
Resten er historie.