Fra dystopi til feministisk utopia

Bitch Doctrine: Essays for Dissenting Adults beskriver vår dystopiske verden der kvinnekampen er viktigere enn noensinne. Pennys bok treffer min feministiske åre etter at jeg nylig har opplevd en livsomveltning. 

Pinar Ciftci
Ciftci er skribent og skuespiller.
Email: info@ciftcipinar.com
Publisert: 02.07.2018
Bitch Doctrine: Essays for Dissenting Adults
Forfatter: Laurie Penny
Bloomsbury Circus, Storbritannia

Forfatteren, feministen og journalisten Laurie Penny (f. 1986) åpner Bitch Doctrine (2017) med: «In case you hadn’t noticed, there’s a war on.» I lys av at Donald Trump ble valgt til president i verdens mektigste land, skriver hun usminket, rått og aggressivt om kjønn, sexisme, makt og vold i en verden der kvinnekamp er viktigere enn noensinne. Hennes sylskarpe ord beskriver det kapitalistiske, patriarkalske og fascistiske samfunnet vi er tvunget til å leve i, der «toxic masculinity is killing the world»..
Bitch Doctrine er delt inn i åtte kapitler med hver sine essays. Jeg slukes inn i hennes råskap og har et smil om munnen for hvert eneste ord jeg leser. Jeg har aldri før opplevd å være så enig med en forfatter. Det er spesielt to kapitler som fanger meg («Love and Other Chores» og «Agency»), der hun løfter opp tabuer innenfor temaene kjærlighet og svangerskap – noe jeg nylig har opplevd og brukt mye tankekraft på. Jeg blir overveldet idet jeg snur side etter side og tenker: Endelig noen som tør å skrive om dette!

Kvinner kan ikke få alt

Med «alt» mener Penny ekteskap, barn og karriere. Og hun har helt rett. Hun skriver at hvis vi prioriterer karriere først, er vi for selvopptatte. Hvis vi prioriterer barn, er vi for late. Hvis vi prøver begge deler, er vi ikke i stand til å vie både familie og karriere vår fulle oppmerksomhet. Videre skriver hun om den utbredte babytrenden i den vestlige verden, og jeg kunne ikke vært mer enig — aldri før har jeg sett så mange gravide kvinner!
Den biologiske klokken min tikket, godt påvirket av gravide venninner som fikk barn i hytt og vær. Jeg hadde så innmari lyst til å bli gravid og følte meg mislykket som kvinne uten kjæreste og barn. For som Penny så elegant skriver: «Today, whatever else we are, women are still taught that we have failed if we are not loved by men.» Jeg fikk en kjæreste til slutt, og kort tid etterpå fikk jeg datteren min Una, som jeg elsker veldig høyt. Men det som skulle være utgangspunktet for en vakker solskinnshistorie, ble isteden et smertefylt mareritt utspilt i slow-motion.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer