Fra del til helhet i bevissthetsforskningen

Nevrovitenskap er kort sagt studiet av forholdet mellom hjernens funksjon og menneskelig atferd. Nevrovitenskapen påvirker så ulike felt som psykologi, medisin, økonomi, pedagogikk og antropologi for å nevne noen. Denne tradisjonen har hatt vind i seilene i hvert fall siden årtusenskiftet, og man kan si at den har overtatt ledertrøya fra molekylær genetikk i kappløpet om mest oppmerksomhet, penger, innflytelse og anseelse innen den naturvitenskapelige forskningsverdenen.

Interessen for nevrovitenskapen er i dag hovedsakelig instrumentell. Man spør seg: Hvordan kan vi bruke denne kunnskapen? Likevel er det et filosofisk, ikke-instrumentelt spørsmål som ligger i kjernen av tradisjonen.

Nevrovitenskapens uttalte og dypeste mål har siden etableringen på 1960-tallet vært å forstå eller forklare bevissthet fra et naturvitenskapelig, det vil si molekylærbiologisk, reduksjonistisk ståsted. En «naturvitenskapelig» forståelse av bevissthet er så å si nevrovitenskapens hellige gral.

Knapphet

Hjernen

Christof Kochs bok The Feeling of Life Itself tar for seg nettopp nevrovitenskapens dypeste mål og trakterer det omtrent slik man forventer det fra en av feltets sentrale aktører: Bokens innledende filosofiske avklaringer av hvordan man ønsker å diskutere bevissthet, og hva man legger i bevissthetsbegrepet, er utført med en påfallende knapphet og manglende vilje til presisjon. Den påfølgende redegjørelsen for forskningen som skal kaste lys over utgangspunktspørsmålet, utpensles . . .

Kjære leser. Opprett/åpne din frie leserkonto med din epost over for å lese videre.
(Har du abonnement, logg inn her.)

Abonnement kr 195 kvartal