Alle foto: Diaspora Film

Fra ballerina til «terrorist»


Den norske forfatterforeningens ytringsfrihetspris har akkurat blitt tildelt Aslı Erdogan – som mer enn noen annen forfatter har blitt symbolet på den katastrofale utviklingen i dagens Tyrkia. Hun nekter å la seg kue tross vedvarende trakassering, forfølgelse og fengsling, og står fortsatt på at den eneste løsningen for varig fred går gjennom forsoning.

Ciftci er journalist og skuespiller.
Email: info@ciftcipinar.com
Publisert: 2018-04-05

Aslı Erdogan har samme etternavn som den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan, men likhetene stopper der. Hennes forfatterskap er stort og omstridt. Fra 1998 til 2000 hadde hun en egen spalte i den store tyrkiske avisen Radikalder hun tok opp temaer som tortur, fengsling, kvinnemishandling og kurdernes kamp for rettigheter. Etter kuppforsøket 15. juli 2016 arresterte Tyrkia cirka 100 000 mennesker, hvorav mange forfattere, journalister og akademikere; Erdogan var én av dem. Hun blir ansett som en terrorist i sitt eget hjemland, og satt fengslet i fire måneder i kvinnefengselet i Istanbul for å ha skrevet i den prokurdiske avisen Özgür Gündem («Fri dagsorden»)Hun er for tiden løslatt fordi man ikke hadde nok bevis til å holde henne fengslet. Hun får sin endelige dom i mai.

«Tyrkia lyver kontinuerlig i møte med utenlandsk presse.»

Ingen politisk aktivist. Utenfor Tyrkia blir hun ansett som en av vår tids viktigste politiske aktivister. Men overfor meg påpeker hun at hun definerer seg annerledes: «Jeg er ingen politisk aktivist. Jeg er kun forfatter. Jeg jobber og skriver fra mitt mørke hjørne hjemme. Det er jobben min.» Til tross for hvordan Erdogan selv definerer seg, mottok hun nylig den prestisjefylte Simone de Beauvoir-prisen. Den er blitt utdelt hvert år siden 2008, og går til individer eller grupper som kjemper for menneskerettighetene og likestilling mellom kjønnene. Jeg spør henne om hvordan var det å motta prisen: «Denne prisen betyr mye for meg. Jeg husker da jeg var ung og leste Det annet kjønn (1949) i Istanbuls parker. Den gang ville jeg aldri våget å tro at jeg en dag skulle få en pris i Simone de Beauvoirs navn!»

Frihet, ensomhet og ondskap. Gjennombruddet hennes kom med romanen Kırmızı Pelerinli Kent (1998). Her skriver hun om en ung tyrkisk kvinne ved navn Özgür («frihet»), som skriver om byen som har gjort henne fattig – både psykisk og materielt. Det er Özgürs beretning fra Rio de Janeiro; om det å være alene i en fremmed by med nytt språk, ny kultur, nye mennesker. Boken handler like mye om byens uro som om hovedpersonens. Den er blitt oversatt til en rekke språk.

Erdogan forteller meg at …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)