Fotosoldatenes vitnesbyrd

Mogadishu Soldier (2016). Regi: Torstein Grude og Niels Pagh Andersen

Krigens virkelighet kan være både grusom og banal.

Tue Steen Müller
Müller was part of the team behind the Balticum Film/TV Festival on Bornholm Denmark 1990-2000 as well as the set-up of Filmkontakt Nord, Documentary and the EDN (European Documentary Network) of which he was the first director 1996-2005. Since 2006 freelance consultant and teacher in documentary matters all over the world.

Jeg måtte velge det stillbildet fra filmen jeg nettopp har sett, det av en jente som lider; hun er et offer for den brutale krigen i Somalia som – ifølge rulleteksten – har kostet 500 000 menneskeliv så langt. Jenta reiser seg og forlater bildet sammen med moren. Hun overlever. Jeg var redd hun ikke skulle klare det, som så mange andre i filmen.

Jeg kunne også valgt bildet av den ene av de to fotografene fra Burundi. Ofte er disse ikke navngitt, men i rulleteksten til den nevnte filmen er de det. Om dét er greit, burde navnene deres bli kjent. De fortjener honnør for å ha gitt oss innsikt i én av de mange krigene som sjelden når frem til avisenes førstesider.

Innsideteiper. Siden 2006 har de radikale islamistene i Al-Shabaab kjempet for å kaste den somaliske regjeringen. Under FN-flagget er Den afrikanske union nå engasjert i et fredsbevarende oppdrag (AMISOM), med soldater fra Burundi og Uganda. Disse styrkene slåss mot Al-Shabaab i sentrum av Mogadishu, hovedstaden i Somalia, med to millioner innbyggere. Dokumentaristen Torstein Grude ga to soldater fra Unionen et kamera, med beskjed om å filme alt de følte var viktig. I et helt år dokumenterte de ulike sider ved krigføringen, fra skyttergravkamper og livet på basen, til de døde og sårede som ligger i gatene. De filmet også samtaler med lokalbefolkningen som håpet å få mat og vann, soldater som fantaserte om kvinner og ankomsten til en journalist som skulle følge med troppene ut i felten. Krigen viser en virkelighet som både er banal og kaotisk, med kjedsomhet i perioder og med øyeblikk av både medfølelse og grov umenneskelighet. Hentet fra ikke mindre enn 523 teiper, gir denne samlingen av opptak et ærlig og ofte avslørende glimt bak krigs-
scenene.

To soldater filmet krigen gjennom året: livet på basen, kampene, døde og sårede som ligger i gatene.

Smertefullt severdig. 523 teiper i hendene på den norske filmprodusenten Torstein Grude og den lovpriste danske regissøren Niels Pagh Andersen. Inntrykk, intervjuer og kampscener er klippet sammen på en måte som gjør det hele severdig, selv om en dokumentarvant som undertegnede måtte vende seg bort fra bildene av lik og skadde soldater, og fra scener der fiender som er tatt til fange – barnesoldater fra Al-Shabaab – sitter omgitt av voksne soldater. Det gjør vondt. De kommer tett innpå, de burundiske kameramennene: De filmer sine venner og landsmenn, som svarer både med humor og alvor på hva det vil si å være soldat, og hvor vanskelig det er å sondre mellom å være fredsbevarende og fredsskapende. Filmen inneholder blant annet en fantastisk scene der en FN-offiser forteller en soldat hva han kan si til pressen, i dette tilfellet CNN. Men også lysere og mer trivielle partier er med: problemer med lønnsutbetalinger, sanger, sivile som slåss om klær, dødsfall, gravferder – og det å dra hjem etter 15 måneders tjeneste.

Vi var der. Filmen er inndelt på en snedig måte med fokus på en teip som inneholder en beskrivelse av innholdet. Du vet hva neste scene vil inneholde. Filmen er godt oppbygd, fra mykt til hardt, lyst til mørkt. Den er hard og tung, men til å bære. Den er en film, men også et stykke enkel dokumentasjon: Dette er hva vi så, vi var der. Takk til filmskaperne for å ha lært meg noe, for å ha tatt meg inn i det grufulle og for å ha sluppet meg ut igjen med tanker i hodet – ikke bare «sjokkert».

 Filmen er laget av norske Piraya Film og vises i mars på CPH:DOX i København.

---
DEL