Fotoboken – et ekspanderende språk

Fotoboken fyller et tomrom som det digitale visningsrommet ikke kan fylle, og blir derfor enda viktigere for en generasjon som oversvømmes av bilder.

De siste årene har vi sett et økt fokus på fotoboken, som får større plass på både prestisjetunge internasjonale fotofestivaler og egne messer. I Tyskland har det åpnet et mobilt fotobokmuseum. I Oslo arrangeres Oslo fotobokfestival for tredje år på rad fra 8. til 18. september. Jeg har snakket med noen av initiativtagerne til festivalen samt fotografene som lanserer fotobøker i år. Hvorfor ser vi denne trenden nå?

Politisk og poetisk. Stephanie von Spreter er kurator og kunstnerisk leder ved Fotogalleriet i Osl. Galleriet er arrangører av Nordic Dummy Award og en av initiativtakerne til Oslo fotobokfestival. Hva er bakgrunnen for denne omfattende satsningen på fotobøker?

«Fotogalleriets satsing som startet allerede i 2011, tok utgangspunkt i at vi så et medium som ikke har blitt vektlagt nok som en kunstnerisk uttrykksform, i hvert fall ikke i Norge. Men enda viktigere for meg er det unike potensialet jeg ser i fotoboken som medium, samtidig som den har poetisk verdi. Jeg tror at fotoboken kan ta opp samfunnsspørsmål og binde det politiske og det estetiske sammen på en eksepsjonell måte.»

Hvorfor er denne satsningen viktig nå, og hvordan plasserer den seg i et internasjonalt miljø?

«Fotogalleriet har på den måten hatt mulighet til å støtte kunstnere i å fremme sitt kunstneriske uttrykk på en bredere måte. Internasjonalt er det spesielt Japan, Frankrike, Storbritannia, Tyskland og USA som har tradisjon for et stort fotofelt, og i disse landene har fotoboken lenge blitt sett på som et verdifullt medium.»

05_winter_event_aglertUtenfor det gjengse. Katja Algert er kunstner aktuell med gruppeutstilling på Fotogalleriet og lansering av fotobok på Oslo fotobokfestival. Hva mener Katja er grunnen til at vi ser denne tiltakende tendensen til å løfte frem fotoboken?

«Det fotografiske bildet har fått en massiv gjennomslagskraft og en helt ny rolle og posisjon i samfunnet med den nye teknologien som gir allmenheten tilgang til fotografiske verktøy. Jeg tenker at dette gir fotoboken en selvfølgelig plass, i egenskap av at den som medium og språk står i nær relasjon til vår personlige referanseverden – og dette kan tilby nøkler til å nærme seg fotoboken for mannen i gata.»

I dag, når vi alle er både produsenter og konsumenter av fotografiet, etablerer vi et nærere og mer erfaringsbasert forhold til det. Men bildene som ruller forbi oss på skjermene våre, er flyktige og krever oss ikke på samme måte som et fysisk fotografi. Tror du fotoboken er et viktig medium i dagens landskap?

«Jeg vet ikke om fotoboken er viktigere enn noe annet medium på generelt grunnlag, men jeg tror den har potensial til å fortelle noe som ligger utenfor the grand narrative vi presenteres for i de etablerte mediekanalene, og at den kan tilby perspektiver utenfor det gjengse. Det fotografiske fortellerspråket har ulike tradisjoner som man gjennom fotobokens form kan vri og vende på, og på denne måten stille kritiske spørsmål og reflektere.»

Hvordan opplever du selv boken som medium sammenliknet med det å lage en utstilling?

«Boken er en mulighet til å spre seg utover galleriets rom – men jeg tenker at den også har likheter med bevegelige bilder og video, fordi den leses i sekvens. Det som er gøy med boken, er at betrakteren bestemmer hvordan hun vil forholde seg til den. Selv blar jeg ofte i bøker bakfra. Til boken Winter Event – Antifreeze, som jeg lanserer på Oslo fotobokfestival, valgte jeg pocketformatet. Boken er en oppsummering av et prosjekt som startet med et opphold i arktiske strøk. Det arktiske blir ofte presentert i glansede coffeetable-bøker, så jeg ønsket at boken – gjennom måten den materialiseres på – skulle fortelle en annen historie om det arktiske enn det grandiose naturskjønne.»

Boken er evig. Katinka Maraz er kunstner og styreleder i Forbundet frie fotografer, kunstfotografenes egen fagforening, som er arrangør av årets fotobokfestival i Oslo, og har engasjert seg sterkt for fotobokens posisjon.

«Vi ser at fotoboken er et godt visningsformat hvor kunstnerne selv har fått grep om flere sider av produksjonen. De fungerer ofte som fotografer, designere, redaktører og utgivere for egen publikasjon, eller eventuelt i samarbeid med små forlag som er lydhøre for kunstnernes egne ønsker om utforming. I tillegg ser vi at publikum trakter etter det håndfaste en bok kan gi. Gallerirommet har skiftende utstillinger, mens en bok kan man ha nesten evig.»

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.