Fotballfest fra fotballfrelst

Ei bok som nesten gir meg dårlig samvittighet fordi jeg fortsatt elsker fotball.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Jeg veit om to nordmenn som også drar veksler på fotballen når de skal forklare hvordan samfunnet lokalt og globalt er skrudd politisk sammen: Ingebrigt Steen Jensen og Nils Arne Eggen. Boka Fotball forklarer verden får meg raskt til å tenke på dem begge. Og kanskje særlig Steen Jensens begrep: stammekultur.

God forteller

Som de to norske helfrelste fotballeksentrikerne, er den amerikanske forfatteren Franklin Foer en meget god forteller, med sans for detaljer, god research, masse entusiasme, fornøyelige anekdoter og gjerne litt iscenesettelse av egen person – om nødvendig. I motsetning til de nevnte norske herrer er Foer journalist, og veit hvordan et budskap selges. Og han veit noe om koblingen mellom idrett, religion, politikk og makt.

Boka har ti kapitler som prøver å forklare verden gjennom fotballbriller. I kapittel 2 skriver han for eksempel dette (vi er i Glasgow i Skottland): «Fotballkamper mellom lag fra samme by er alltid de mest brennbare på tabellen. Slike rivaliseringer danner grunnlaget for fotballens verste skrekkhistorier; folk nektes jobb fordi de holder med feil lag og supportere blir drept fordi de har på seg feil trøye i feil bydel. Men kampen mellom Celtic og Rangers representerer noe mer enn bare lokalt fiendskap. Den er en uavsluttet kamp om den protestantiske reformasjonen.»

Og litt seinere om byen Glasgow: «Byen har, stikk i strid med historiens logikk, holdt sin fotballstammekrig i live fordi den gir befolkningen en slags pornografisk nytelse.»

Foer gir i denne boka noen eksempler på lokaloppgjør som får kampene mellom Vålerenga og Lyn til å framstå som søndagsprekener.

Skremmende

Foer viser hva fotballen kan brukes til, på godt – men mest på vondt. Fascinerende er fortellingen om den østerrikske fotballklubben Hakoah som ble seriemestere i 1925. Klubben besto av bare jøder og var et reint propagandalag. Og den ble en merkevare, datidens Manchester United.

Og hvem visste om den nære tilknytningen mellom jødedommen og de to storklubbene Tottenham Hotspurs og Ajax? Forfatterens analyse av fotballklubben Chelseas vekst er også treffende, og både skremmende lesning og megetsigende på mange måter: «…det at den multinasjonale kapitalismen fratar lokale institusjoner deres særpreg, og at den homogeniserer, bryter med tradisjoner og berøver de innfødte arbeidere og småbønder det de er mest glad i. Det er lett å se at dette argumentet lar seg anvende på engelsk fotball generelt og Chelsea spesielt.»

Hele kapittelet «Hvordan fotball forklarer den sentimentale fotballpøbelen» er en historie om hvorfor du skal holde deg langt unna Stamford Bridge.

Penga rår, kapitalismen består

Foer viser også det mange av oss har visst i snart en mannsalder: at penga rår, også i fotballen. Han er, til tross for sitt amerikanske pass, åpenbart en entusiastisk fotballnerd, men har i aller høyeste grad blikk også for spillets mange bivirkninger og etterslengere.

Han gir til tider hele klubber, klubbeiere og supportere (og hooligans) ikke bare en advarsel, men like ofte rødt kort. For kapitalismens veier er uransakelige, her er det snakk om mer enn langpasninger i bakrommet og høyt press på ballfører. Det er mer tale om bestikkelser og korrupsjon enn offside og ekstraomganger. Boka viser til fulle hvor mye fotballen betyr for makta, politikeres mange absurde beslutninger med enorme virkninger for nasjonal og global økonomi. Og det skjer i alle verdensdeler.

For fotball er ikke en kamp på liv og død, det er mye alvorligere enn som så.

Politikk og ukultur

Men det fins positive signaler i boka, det vil si det fins et fotballag med supportere som ifølge Foer elsker sitt lag, men også unner andre suksess: FC Barcelona. Skjønt, det fins ett unntak for en barcasupporter også: du må hate snobbe- og pengeklubben Real Madrid. FC Barcelona er sjølsagt klubben i Foers hjerte.

Må du elske fotball for å like denne boka? Det er sjølsagt en fordel å være fotballinteressert med noen basiskunnskaper om spillet og en viss oversikt over noen av de viktigste klubbene her og der. Men dette er ingen ufravikelig betingelse. Jeg liker sporten, men hører absolutt med til den andelen av befolkningen – og da særlig blant menn – som i motsetning til Arne Scheie mener det er altfor mye fotball både på radio, tv og i avisene.

Forhåpentligvis har det for lengst framgått av denne teksten at Foers bok er svært god. En av grunnene for dette er at den like mye er ei bok om politikk og ukultur som ei fotballbok.

---
DEL

Legg igjen et svar