Fotball, homofili og KrF

«Jeg synes det er viktig at prester ønsker å legge gudstjenester nært opp til folks virkelighet, men det blir for banalt å be for et fotballag.» Ordene tilhører kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland, og falt etter at sogneprest i Vålerenga menighet Einar Gelius fortalte at han tok det lokale fotballaget med i bønnene sine, og etter […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

«Jeg synes det er viktig at prester ønsker å legge gudstjenester nært opp til folks virkelighet, men det blir for banalt å be for et fotballag.» Ordene tilhører kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland, og falt etter at sogneprest i Vålerenga menighet Einar Gelius fortalte at han tok det lokale fotballaget med i bønnene sine, og etter at hans kollega Lars Sperre i Tempe kirke i Trondheim fortalte at han ville ta Rosenborg Ballklubb med i sine.

Vi skal ikke legge oss videre opp i hvorvidt Gelius, Sperre eller andre prester tar sine lokale fotballag med i bønnen, rett og slett fordi vi er enige med Svarstad Haugland i at spørsmålet er banalt. Derfor hadde vi heller ikke brydd oss om å skrive om saken på lederplass, hadde det ikke vært for en annen debatt som løp i media forrige uke.

Da møttes blant annet Gelius og Valgerd Svarstad Hauglands statssekretær Berit Øksnes Gjerløw til debatt i Holmgang. Tema var Hareid-prest Michal Møgsters utestengelse av biskop Rosemarie Köhn fra gudstjeneste på grunn av hennes homofilisyn. Gang på gang forsøkte Einar Gelius å utfordre statssekretæren på hva Kristelig Folkeparti og regjeringen mener om kirkens diskriminering av homofile, og om at en biskop i Den norske kirke nektes adgang til prekestolen. Og like mange ganger som Gelius spurte, svarte Gjerløw at KrF og regjeringen ikke ville legge seg i kirkens indre anliggender – på grunn av trosfriheten.

Det som forundrer oss, er at hvorvidt prestene snakker fotball i prekenene tydeligvis er så lite banalt for kirkeministeren at hun velger å blande seg i kirkens indre anliggender, mens homofilispørsmålet og takhøyden i kirken er noe man velger å la ligge. Hadde det vært en viss konsekvens i Svarstad Hauglands holdning, hadde hun enten valgt å uttale seg om begge deler, eller ingen av dem. Hadde hun dessuten klart å skille viktig fra uviktig, hadde hun latt fotballen ligge, men sagt fra hva hun mente om diskriminering.

Når kirkeministeren valgte annerledes, kan vi ikke forstå annet enn at Valgerd Svarstad Haugland egentlig ikke har problemer med å legge seg opp i kirkens gjøren og laden, men at hun vegrer seg for å snakke tydelig om diskriminering av homofile i kirken. Det spørsmålet er nemlig – i motsetning til fotballbønner – et svært kontroversielt tema i Den norske kirke.

Når Valgerd Svarstad Haugland har valgt å ikke gi slik beskjed, finnes det bare rom for to tolkninger: Enten er hun enig med de konservatives syn på homofili. Eller så er hun for feig til å legge seg ut med store deler av Kristen-Norge. Det står ikke respekt av noen av delene.

---
DEL

Legg igjen et svar