Fotball er fra Kina

Fotballen er ikke bare rund. Den kommer i tillegg fra Kina!

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Dette kan høres ut som en morsom historie, Kina er jo ikke engang kvalifisert til årets fotball-VM i Tyskland. Eller som en provokasjon mot England, som denne uka gleder seg over å ha gått videre fra gruppespillet. For ble ikke fotballen skapt da noen herrer møttes i London en oktoberdag i 1863, da, slik norske supportere og medier tar for gitt?

Nei, ikke ifølge den nye offisielle læren fra Det internasjonale fotballforbudet (FIFA). Etter flere års undersøkelser erklærte nemlig president Joseph S. Blatter, ved FIFAs 100-årsmarkering i Beijing den 15. juli 2004, at fotballsporten stammer fra byen Linzi, i Shandong-provinsen på Kinas nordøst-kyst.

«Takk Kina, fotballsportens fødested. Fotball startet i Kina og sportens framtid tilhører Asia,» uttalte Peter Veleppan i Asias fotballkonføderasjon.

Selveste Pelé holdt så oppvisning foran Den kinesiske mur – hvor han viste hvor likt «caju» er dagens fotballartisteri, best utført av brasilianere.

Caju? Ja, det er det første dokumenterte navnet – som direkte oversatt betyr «sparke ball» – på fotballsporten som nå herjer en hel verden. Det ble først utarbeidet under Han-perioden fra 206 før vår tidsregning. Både skjønnlitteraturen, militærannaler og krukkekunst vitner om den populære sporten. Både folk flest, overklassen og keisere som Huan-Ti (132-168) elsket fotballen, og spillerne fikk høy status i samfunnet..

Det ble brukt en lærball på en rektangulær bane, hvor målet for de to lagene var å score på hver sitt nettingmål mellom to påler. Og det var bare lov å bruke føttene, brystet og skuldrene, omtrent slik Ronaldinho gjør det i dag.

Under Tang-dynastiet (618-906) utviklet sporten seg videre ved at fotballen nå inneholdt en luftfylt blære, som økte presisjonsnivået. Illustrasjoner og beskrivelser fra 1322 viser at nettingmålet da var 10 meter høyt. I 1389 var spillet så populært at Ming-dynastiets keiser Zhu Yanzhang måtte bannlyse det, slik at folk kunne bruke tiden på mer fornuftige ting.

På denne tiden spredte sporten seg vestover til et Europa som gradvis åpnet seg for verden – og til et England hvor man ennå i noen århundrer skulle bruke hendene i god britisk rugby-tradisjon.

Jo, men det er jo moderne fotball som teller, vil noen si. Men heller ikke da vil fotballen være typisk engelsk. Bortsett fra en tvilsom seier på hjemmebane for fire tiår siden har England gjort det påfallende dårlig i verdensmesterskapene. Og hvis vi husker på at fotball er en kvinneidrett, kommer igjen Kina best ut. Ikke bare arrangerte Kina det første fotball-VM for kvinner i 1990, og det kommende i 2007. Det er også kinesiske damer som har vært hyppigst i VM- og OL-finaler, bare slått av USA. Det føyer seg inn i en lang historisk tradisjon, siden caju var en utbredt sport blant Kinas damer, slik blant annet maleren Du Jin fra Zhenjiang viste på 1400-tallet.

Ordene til poeten Li You (55-135) er like aktuelle i dag som for 2000 år siden:

«Ballen er rundt, banen er rektangulær,

Med et ærlig hjerte og balanserte tanker/

Kan ingen finne noe feil med gale avgjørelser

Hvis fotball er regulert slik/

Hvor mye betyr vel ikke det for det daglige liv.»

---
DEL

Legg igjen et svar