Forvirring

Å være regissør: Raoul Pecks filmer «I Am Not Your Negro» og «Den unge Karl Marx» var nesten umulig å se på Berlinalen.

Truls Lie

Ansvarlig redaktør i Ny Tid.

Mannen bak utsolgte forestillinger både på Berlinalen og CPH:DOX i København, er av den gamle skolen: Han fikk sin regiutdannelse i Berlin på 1980-tallet, med læremestre som Alexander Kluge, Chris Marker, Harun Farocki og Jean-Luc Godard. Når jeg møter ham i Berlin, forteller han bekymret at neste generasjon filmskapere står midt i vår tid av forvirring. Haitiske Raoul Peck er en varm person, det er ikke bare håndtrykket hans som indikerer dét. De gangene jeg har møtt ham, også på Film fra Sør-festivalen i Oslo noen år tilbake, har han alltid hatt et brennende politisk engasjement. Derfor filmet jeg hans Masterclass i Berlin (se filmen etter artikkelen).

I Am Not Your Negro (se anmeldelse til venstre) handler om James Baldwin og hans forbilder: Medgar Evers, Martin Luther King jr. og Malcolm X. De kjempet alle for svartes rettigheter, men ble drept for det. Dog ikke Baldwin, som Peck forteller har formet ham («framed him»), gitt ham en eksistensberettigelse: Peck brukte ti år på å lage filmen om Baldwin som politisk aktivist, som menneskerettighetsforkjemper, som intellektuell. På grunn av pågangen var I Am Not Your Negro nærmest umulig å se i Berlin. Den går for tiden på 250 kinoer i USA, og kommer snart til Oslo.

Pecks har lenge vært opptatt av Marx, og også filmen Der junge Karl Marx tok det ti år å ferdigstille. Begge de omtalte filmene handler altså om intellektuelt politisk arbeid. Slik Peck laget både en dokumentar (1992) og en spillefilm (2000) om drapet på Kongos frigjøringshelt og første statsminister Patrice Lumumba, veksler han igjen her mellom sjangre. Men for den haitiske regissøren kommer innholdet alltid i første rekke – formen følger etter. Også fortellingen om Marx og Engels i det engelske arbeiderklassemiljøet på begynnelsen av 1800-tallet tar for seg det politiske innholdet i kampen frem mot utgivelsen av Det kommunistiske manifest. Narrativet her er bygget opp rundt de to politiske tenkerne og deres politiske kvinner – og filmer er visuelt inntagende. Svart-hvitt-dokumentaren om Baldwin har et helt annet uttrykk – men også denne gangen følger vi Pecks forbilder, slik Baldwin fulgte sine i boken om Evers, King og Malcolm X.

Vi har alle forbilder, og Raoul Peck er et av mine. I den nevnte filmen om regissøren – som du altså kan se på Ny Tids nettside – hører du ham fortelle om det politiske studentmiljøet han var del av den gang de engasjerte seg i ANC, Nicaragua og kommunistbevegelsen i Iran. Han snakker også om vår tids bombardement av pseudo-nyheter, og argumenterer for at I Am Not Your Negro er en film om fremtiden. Og han spør: Hvor kan vi finne rom, hvordan kan vi forvirrede konsentrere oss – uten å ende om som perfekte konsumenter?

---
DEL