Forventninger til afrikansk middelklasse

Den framvoksende afrikanske middelklassen kan bli pådriver for økonomisk, sosial og politisk endring – det trengs.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Vekst. Mer enn et tiår har gått med høy og stabil økonomisk vekst i nær sagt alle land på det afrikanske kontinentet sør for Sahara. Og denne situasjonen ser ut til å ville fortsette. Afrikas økonomiske vekst har redusert antall fattige med en inntekt på mindre enn 2 dollar per dag, både i antall og som andel av befolkningen. Andel av befolkningen med en inntekt på mellom 2 og 20 dollar per dag er økt. Dette er Den afrikanske utviklingsbankens mål på middelklassen. I en rapport fra 2011 publiserte de beregninger som viste at basert på dette målet hadde den afrikanske middelklassen, hele kontinentet under ett, vokst til 34 prosent av befolkningen, eller nærmere 350 millioner mennesker. I årene 1980, 1990 og 2000 hadde andelen ligget stabilt på 27 prosent.

Håp. I takt med en framvoksende middelklasse har også forventningene til hva en slik utvikling kan bidra til, økt. Det er forventninger om en mer langsiktig bærekraftig økonomisk vekst med mer diversifiserte afrikanske økonomier med stabile lønnede arbeidsplasser. For de politiske og sosiale forholdene på kontinentet er håpet at en stadig større afrikansk middelklasse, med økt økonomisk betydning, økt utdanningsnivå og bedre tilgang til informasjon skal kunne bidra til bedre styresett og mer rettferdig fordeling av samfunnets verdiskapning.

Hvis en stadig større andel av befolkningen blir konsumenter, kan det gi grunnlag for utvikling av afrikanske markeder og etterspørsel etter lokale produkter, men også grunnlag for store utenlandske kjeder som bidrar til utvikling av afrikansk økonomi og arbeidsplasser gjennom å etablere seg på kontinentet. Men middelklassen er ingen ensartet gruppe. Heller ikke i Afrika er 2 dollar per dag mye penger, og mange av dem som i dag tjener mellom 2-4 dollar dagen regnes som en «flytende» middelklasse. De er sårbare for økonomiske sjokk og kan lett falle tilbake blant de aller fattigste. Det er med andre ord en skjør situasjon.

Ikke bare økonomi. Mo Ibrahim, som står bak den anerkjente Mo Ibrahim-indeksen for godt styresett, er blant dem som tror at en voksende afrikansk middelklasse er godt nytt for politisk og sosial endring på det afrikanske kontinentet. Han begrunner dette med at unge med utdannelse utgjør en viktig del av den fremvoksende middelklassen. Richard Dowden, leder av Royal African Society, kommenterte i 2011 at han var sjokkert over det raseriet han opplevde blant den unge middelklassen i Lagos, Uganda and Nairobi, deres frustrasjon over korrupsjon og dårlig styresett.

Ny afrikansk identitet. Men bruken av ordet «klasse» i middelklassebegrepet kan gi inntrykk av at dette er en gruppe som er mer homogen enn det som er tilfellet, med tanke på kultur, ambisjoner eller verdisyn, for å nevne noe.

Den afrikanske middelklassen er sammensatt. Den er både en konsekvens av og en årsak til Afrikas videre økonomiske utvikling. Det er en uensartet gruppe som i sin framvekst utvikler seg i mange retninger både kulturelt, sosialt og verdimessig. Kanskje er det her drivkraften til en fornyet afrikansk identitet og selvfølelse ligger, om enn mangeartet.

Dette er et bidrag til «Idealisten»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 17.10.2014.
I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde.
De som deltar: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Transparency International Norge, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser, NOAH- for dyrs rettigheter, press- redd barna ungdom og WWF.

---
DEL