Forventer kommune- og studentopprør

– Et bra valgkampbudsjett for Høyre. Elendig for kommuner, studenter og lavtlønte. Det fastslår SVs Audun Lysbakken.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Dette er i enda større grad et Høyre-budsjett enn vi hadde forventet, fastslår Audun Lysbakken, SV-representant i Stortingets finanskomité. – Det gir harde utslag i fordelingen mellom fattig og rik, og mellom offentlig og privat velferd, mener han.

De store fordelingsgrepene regjeringen gjør i forslaget til statsbudsjett er å øke momsen fra 24 til 25 prosent – og dermed innføre en av de høyeste momssatsene i Europa – samtidig som eiendomsskatten fjernes og formueskatten og toppskatten reduseres. Regjeringen foreslår også økt bunnfradrag. Haken, mener Lysbakken, er at det folk med lave inntekter tjener på det økte bunnfradraget forsvinner til høyere egenandeler, høyere moms og økte kommunale avgifter som følge av en elendig kommuneøkonomi.

Fra fattig til rik

– Det er de rike som får de store skattelettelsene, mens alle må betale mer moms. Det innebærer en omfordeling fra fattig til rik, fastslår Lysbakken. Han peker på at regjeringens egne beregninger viser at de med én million i inntekt får en skattelette på omlag 20.000 kroner, mens de som tjener 100.000 får en skjerpelse på 300 kroner.

– De fleste som tjener under 350.000 får en netto utgiftsøkning når vi regner med økte egenandeler og avgifter, sier SV-politikeren.

Han understreker at SV ikke er imot moms, eller en momsøkning, som sådan. – Men som virkemiddel for å flytte skattebyrden bort fra de rikeste er vi imot, sier han.

Partilederne i SV, Ap og Sp har blitt enige om at en eventuell solidaritetsregjering etter valget neste år ikke vil øke det samlede skattenivået. Det utfordres av en rekke fagforeningsledere, og i denne ukas Ny Tid sier representanter for et flertall av SVs fylkeslag at de ikke uten videre er med på en slik linje. av elleve representanter Ny Tid har snakket med, er det bare én som støtter Jens, Kristin og Åslaug.

Audun Lysbakken vil ikke utfordre partiledernes standpunkt, og understreker at fordelingsaspektet er det viktigste. – For oss er det viktigst å bruke skattesystemet til å fordele mellom rik og fattig og mellom privat og offentlig forbruk, sier han, men legger til at partiet ikke kan binde seg: – Jeg ser ikke for meg at vi skal binde oss til et bestemt skattenivå verken den ene eller den andre veien.

At SV skulle ha noe å skamme seg over når de i sine budsjetter har foreslått skatteskjerpelser, kan han likevel ikke se: – Det gir oss penger til omfordeling som regjeringen ikke har. Jeg ser ingen grunn til noe linjeskifte, og jeg mener vi har støtte i befolkningen for vår politikk. Den skal vi ha sjøltillit på, sier han.

Kommune- og studentopprør

SV-representanten mener skattedebatten i Norge forflates av et ensidig fokus på «skattenivå», og påpeker at skattenivået faktisk ikke er det samme for alle: – Skattenivået er jo forskjellig for folk, og vi har en politikk som vil senke skattene for de som tjener mindre enn ca. 350.000, og øke det for de som tjener mer, sier Lysbakken, som mener venstresida må utfordre Høyre-tesen om at lavere skatter for de rikeste gir økt arbeidsinnsats og økt verdiskapning.

– Høyres tradisjonelle liberalistiske skatteteori er nå i ferd med å bli faglig utfordret. Reaganomics-tankegangen om at produktiviteten øker når de rike får skattelettelser avsløres som en bløff, sier han.

– Det vi ser, er at det er skattelettelser til de med lavere inntekter som stimulerer til økt effektivitet. Dessuten ser vi at demokratiske samfunn med et relativt høyt skattenivå gir en mer effektiv økonomisk utnyttelse enn samfunn med lavt skattenivå, fordi en kanalisering via det offentlige gir en mer rasjonell bruk av samfunnets midler. I dette spørsmålet snakker Høyre mot bedre vitende, sier Audun Lysbakken.

I tillegg til skatte- og avgiftspolitikken er SV-politikeren særlig skuffet over at kommunene nok en gang skvises, at regjeringen vil utsette gjennomføringen av barnehageforliket og at egenandelene øker. Men én av gruppene han mener har særlig grunn til å være sinte, er studentene:

– For tredje år på rad lar man være å øke kostnadsnormen, slik at denne nå er nede på samme nivå som før forliket i 2002-budsjettet. Dette er på en måte regjeringens hevn over hva Stortinget vedtok den gang. I tillegg kommer en rekke velferdskutt for studenter, man fjerner reisetilskuddet helt og man kutter i støtten til studentbarnehager.

– Vi trenger to opprør mot dette budsjettet: Et kommuneopprør og et studentopprør. De må komme før regjeringen blir enige med Frp om budsjettet, sier Audun Lysbakken.

---
DEL

Legg igjen et svar