Forurensingsskandale – investorer i Førdefjorden må trekke seg ut

Av: Tina Andersen Vågenes Aksjeselskapet Nordic Mining planlegger å dumpe 250 millioner tonn gruveslam i Førdefjorden, noe som blir omtalt som den største planlagte forurensningskandalen i nyere norsk historie. Hvordan i alle dager kan Tines pensjonskasse stille seg bak dette med verdigheten i behold? De fleste har lagt merke til de voldsomme reaksjonene etter at regjeringen […]

Bildet er fra en av Tines reklamefilmer
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Av: Tina Andersen Vågenes

Aksjeselskapet Nordic Mining planlegger å dumpe 250 millioner tonn gruveslam i Førdefjorden, noe som blir omtalt som den største planlagte forurensningskandalen i nyere norsk historie. Hvordan i alle dager kan Tines pensjonskasse stille seg bak dette med verdigheten i behold?

De fleste har lagt merke til de voldsomme reaksjonene etter at regjeringen i april godkjente Nordic Minings planer om å starte gruvedrift fra Engebøfjellet i Sogn og Fjordane, der de også skal dumpe 250 millioner tonn gruveslam i Førdefjorden. Fjorden vil ifølge havforskere i praksis bli lagt død lenge etter de 50 årene med planlagt gruvedrift. Regjeringen jobber hardt for å få ødeleggelsen av en fiskerik fjord til å se ut som en bagatell, og fokusere på arbeidsplasser. Det merkelig i saken er at Nordic Mining bare er et aksjeselskap – avhengig av kapital for å kunne bygge den minste vei. Det er muligens her kampen står – få aksjonærer til å trekke seg ut.

Det er overraskelser å finne blant Nordic Minings største aksjonærer. Uventet eier Tines pensjonskasse, MP Pensjon, Skagenfondene og DnB relativt store prosenter: Tine eier 3,8 prosent, og Skagenfondene sitter med hele 6,0 prosent av aksjene. Det de største aksjonærene har til felles, er miljøklausuler eller etikkregler for investeringer. Skagen Vekst er innskrenket av en klausul som slår fast at de ikke kan investere i «bevisst påførte miljøovergrep». Hvordan kan det å lempe et halvt fjell i Førdefjorden ikke være et miljøovergrep?

Hvordan kan det å lempe et halvt fjell i Førdefjorden ikke være et miljøovergrep?

På Tines nettsider ligger en filmsnutt fra Kringla gård, som ligger plassert høyt over Førdefjorden. I videoen får vi se gården, samtidig som en stemme forteller oss følgende: «Høyt oppe i bakkene over Førdefjorden driver melkebonden Atle gårdsbruk i de grønne fjellsidene. Her må han og faren Oddvin fortsatt skyve motorslåmaskinen for å kunne høste der det blir for bratt for traktoren.» Inntrykket er at både denne og Tines øvrige gårder er i pakt med naturen og produserer på renest mulig måte. Førdefjorden er et fantastisk vakkert sted, og videoen fra Atles gård kan få den minst patriotiske til å lengte til Vestlandet. Jeg er ingen melkebonde, men jeg lurer på om bonden Atle fra videoen synes et sjødeponi og en gruve er den beste utsikten fra gården sin. Jeg ville klart foretrukket at det ikke lå en åpen gruve nær min melkegård – men hva vet jeg? Kan hende ønsker alle melkebønder i hemmelighet å ha en gruve og et sjødeponi i nærheten. Det er ikke godt å si.

Ikke bærekraftig. Det er vanskelig å se hvordan de vakre fjellgårdene med glade melkekyr på Vestlandet samt begrensende miljøklausuler kan være forenlig med investeringer i Norges største forurensningsprosjekt. Å kappe toppen av Engebøfjellet for så å legge det i Førdefjorden er i mine øyne klart «bevisst påført miljøskade». Hvis dette er hvordan såkalt bærekraftige pensjonsfond forvalter investeringene, hvordan skal man så kunne stole på dem?

Gruven på Engebøfjellet vil kappe av toppen av fjellet, som skal pulveriseres og legges i fjorden. Oljefondet har regler som stopper investeringer i slike prosjekter. Et slikt prosjekt er på ingen måte bærekraftig. Nå er håpet av alle investorer som vil ha troverdigheten i behold, trekker seg ut av Nordic Mining – før de gjør seg skyldige i å ødelegge Førdefjorden.


Andersen Vågenes er vestlending og sentralstyremedlem i Natur og Ungdom.
tinav@nu.no.

---
DEL