OPTIMISME: Ved å ta positive ideer mer på alvor kan vi gi dem samme oppmerksomhet som giftige ideologier får i dag.

Avatar
Nicholas Agar er filosof med base på New Zealand. Han har skrevet om hvilke konsekvenser teknologiske endringer har for mennesker. Den siste boken hans er How to Be Human in the Digital Economy
Email: nicholas@nytid.com
Publisert: 2020-02-12

Uansett hvor, enten det er i media, i politikernes retorikk eller i diskusjoner på internett – finner man en partiskhet mot dårlige idealer og ideer. Jeg mener ikke å antyde at de fleste av oss støtter rasisme, misogyni eller homofobi, men at vi tillegger dem virkning. Vi tror at ekstremistiske idealer må bekjempes fordi vi implisitt anser dem som sterke nok til å tiltrekke seg nye tilhengere og at de er smittsomme nok til å spre seg.

Samtidig har vi en tendens til å ta positive ideer mindre alvorlig, vi tror instinktivt at det verken er mulig å gjøre gode framskritt mot en nullkarbon-økonomi eller å lukke formuesgapet mellom rike og fattige. Politikk som foreslås for å oppnå slike etiske mål betraktes som urealistisk. Politikere som støtter en slik politikk, blir sett på med mistro eller avfeies. Vår partiskhet gjør at vi tillegger skurkene idealismens motiverende kraft i stedet for å utnytte den til vårt felles beste.

Tryllestøv

Under valget i NewZealand i 2017 kritiserte mange kommentatorer den optimistiske visjonen til Labour-leder Jacinda Ardern og kalte den «tryllestøv».

Da den amerikanske demokratiske senatoren Dianne Feinstein ble kontaktet av skolebarn som ville at hun skulle støtte «Green New Deal»-lovgivningen, avfeide hun kravet som urealistisk: «Resolusjonen vil aldri bli godkjent av Senatet, og dere kan fortelle det til dem som har sendt dere hit», var svaret.

Vi tror at ekstremistiske idealer må bekjempes fordi vi implisitt anser dem som sterke nok til å tiltrekke seg nye tilhengere og at de er smittsomme nok til å spre seg.

Tenk så på den hvite nasjonalisten som drepte 51 mennesker i moskeen i Christchurch i New Zealand i mars i fjor: Hans uttalte mål var å reversere «The Great Replacement» (der hvite europeere erstattes av afrikanere og folk fra Midtøsten), i tillegg hevdet han at handlingen ville «redde miljøet». Det er helt klart absurd.

Likevel, da en 19-åring drepte én person og såret tre andre i angrepet på en synagoge i California i april i fjor, rettet vi oppmerksomheten mot det faktum at 19-åringen kan ha henvist til Christchurch-skytterens manifest på nettet. I begge tilfeller erkjenner vi åpent at disse mennene er det ideologiske avkommet til massemorderen Anders Behring Breivik.

Ekstremistiske idealer

Det er klart vi fortsatt må bekymre oss for ekstremistiske idealer som sprer seg på nettet. Men hvis vi skal ta den overbevisende kraften til slike «påvirkere» på alvor, bør vi gjøre det samme med positive idealer selv om de innledningsvis virker absurde.

I Arderns «tryllestøv» lå det et håp om å slette studentenes gjeld og redusere barnefattigdom. Ved å ta målene på alvor kan vi gi dem samme påvirkningskraft som vi allerede tillegger giftige ideologier. Hvis vi slutter å avvise målene umiddelbart, kan vi begynne å tenke på hvordan de faktisk kan realiseres.

Ikke alle moralske idealer er oppnåelige. Forestill deg en ung medisinstudent som drømmer om å kurere kreft. Mot slutten av karrieren står hun i spissen for en revolusjonerende behandling av akutt leukemi. Teknisk sett ble ikke drømmen hennes realisert – men ville hun kunne ha bidratt like mye hvis hun ikke hadde omfavnet drømmen om å kurere kreft?

Tidlig i sin statsministerperiode lovte Ardern å halvere barnefattigdom i løpet av ti år. Hennes valgmotstander, Bill English fra det regjerende nasjonalpartiet, avviste lenge ethvert mål som gjaldt barnefattigdom med den begrunnelse at den var vanskelig å måle. Etter hvert forpliktet han seg til et relativt beskjedent mål.

Hvis Ardern beholder statsministerposten i ti år framover, vil neppe barnefattigdommen være halvert ved slutten av perioden. Hennes løfte vil være brutt. Men i likhet med den mislykkede kreftforskeren vil Ardern kunne se tilbake på en innsats som har utgjort en målbar forskjell.

Samarbeid

Det å redusere barnefattigdom eller å takle klimaforandringene krever et utstrakt samarbeid og til en viss grad individuelle oppofrelser. Problemet er at det er enklere for oss å forestille seg en teknologisk løsning på komplekse problemer enn det er å ha tiltro til at politikere og innbyggere vil samles om en felles sak. Og siden vi anser teknologiske hindringer som overlegne, har vi større besluttsomhet og en tendens til å være mer tolerante hvis noe mislykkes.

For eksempel: Selv om astronautene på Apollo 1 – Edward H. White II, Virgil I. «Gus» Grissom og Roger B. Chaffee – omkom i brann, overholdt NASA John F. Kennedys tidsfrist for å lande på månen. På samme måte heier vi i stillhet på SpaceX’ sjef Elon Musk når han fantaserer om å kolonisere planeten Mars.

Vi bør unne oss optimistiske ideer og fantasier – i det minste bærer de vanligvis noe frukt.

Likevel kan vi ikke regne med at en raus milliardær skal utvikle en ny teknologi som vil redde oss fra klimaendringene. Bare et genuint samarbeid kan løse slike problemer.

Felles idealer. Å samles om felles idealer kan være en effektiv motivator, uavhengig av idealets moralske innhold. Mange i den første generasjonen av sovjetiske revolusjonære trodde oppriktig på visjonen om en kommunistisk #utopi, fri for menneskelig utbytting. De gjorde de nødvendige personlige oppofrelser for å få det til.

For ikke så lenge siden oppfattet vi nynazister som håpløst forvillet. Deres sporadiske marsjer ble betraktet som komiske, presentert i media med samme prioritering som reportasjen om pensjonisten som testamenterte hele formuen til katten sin. Nå må vi ta ny-nazistene på alvor; vi må faktisk bekymre oss for hvilke ofre de kan tenke seg å bringe for sin onde sak.

Vi har dessverre ikke noe annet valg enn å akseptere at idealene deres har en pervers effekt, men vi skal heller ikke ignorere den mulige kraften som ligger i positive idealer – som en pådriver for samarbeid og moralsk framgang. Vi bør unne oss noen av våre mest optimistiske ideer og fantasier – i det minste bærer de vanligvis noe frukt. Og litt frukt er bedre enn ingen frukt.

Oversatt av Iril Kolle

Abonnement kr 195 kvartal