Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

Fortvilelsen er sterkere enn håpet

OPTIMISME: Ved å ta positive ideer mer på alvor kan vi gi dem samme oppmerksomhet som giftige ideologier får i dag.

(Maskin-oversatt fra Norsk av Gtranslate (utvidet Google))

Nicholas Agar
Nicholas Agar er filosof med base på New Zealand. Filosofen Agar er fra New Zealand og skriver mye om hvilke konsekvenser ny teknologi har for mennesket. Hans siste bok er How to be Human in the Digital Economy.

Uansett hvor, enten det er i media, i politikernes retorikk eller i diskusjoner på internett – finner man en partiskhet mot dårlige idealer og ideer. Jeg mener ikke å antyde at de fleste av oss støtter rasisme, misogyni eller homofobi, men at vi tillegger dem virkning. Vi tror at ekstremistiske idealer må bekjempes fordi vi implisitt anser dem som sterke nok til å tiltrekke seg nye tilhengere og at de er smittsomme nok til å spre seg.

Samtidig har vi en tendens til å ta positive ideer mindre alvorlig, vi tror instinktivt at det verken er mulig å gjøre gode framskritt mot en nullkarbon-økonomi eller å lukke formuesgapet mellom rike og fattige. Politikk som foreslås for å oppnå slike etiske mål betraktes som urealistisk. Politikere som støtter en slik politikk, blir sett på med mistro eller avfeies. Vår partiskhet gjør at vi tillegger skurkene idealismens motiverende kraft i stedet for å utnytte den til vårt felles beste.

Tryllestøv

Under valget i NewZealand i 2017 kritiserte mange kommentatorer den optimistiske visjonen til Labour-leder Jacinda Ardern og kalte den «tryllestøv».

Da den amerikanske demokratiske senatoren Dianne Feinstein ble kontaktet av skolebarn som ville at hun skulle støtte «Green New Deal»-lovgivningen, avfeide hun kravet som urealistisk: «Resolusjonen vil aldri bli godkjent av Senatet, og dere kan fortelle det til dem som har sendt dere hit», var svaret.

Vi tror at ekstremistiske idealer må bekjempes fordi vi implisitt anser dem som sterke nok til å tiltrekke seg nye tilhengere og at de er smittsomme nok til å spre seg.

Tenk så på den hvite nasjonalisten som drepte 51 mennesker i moskeen i Christchurch i New Zealand i mars i fjor: Hans uttalte mål var å reversere «The Great Replacement» (der hvite europeere erstattes av afrikanere og folk fra Midtøsten), i tillegg hevdet han at handlingen ville «redde miljøet». Det er helt klart absurd.

Likevel, da en 19-åring drepte én person og såret tre andre i angrepet på en synagoge i California i april i fjor, rettet vi oppmerksomheten mot det faktum at 19-åringen kan ha henvist til Christchurch-skytterens manifest på nettet. I begge tilfeller erkjenner vi åpent at disse mennene er det ideologiske avkommet til massemorderen Anders Behring Breivik.

Ekstremistiske idealer

Det er klart vi fortsatt må bekymre oss for ekstremistiske idealer som sprer seg på nettet. Men hvis vi skal ta den overbevisende kraften til slike «påvirkere» på alvor, bør vi gjøre det samme med positive idealer selv om de innledningsvis virker absurde.

I Arderns «tryllestøv» lå det et håp om å slette studentenes gjeld og redusere barnefattigdom. Ved å ta målene på alvor kan vi gi dem samme påvirkningskraft som vi allerede tillegger giftige ideologier. Hvis vi slutter å avvise målene umiddelbart, kan vi begynne å tenke på hvordan de faktisk kan realiseres.

Ikke alle moralske idealer er oppnåelige. Forestill deg en ung medisinstudent som drømmer om å kurere kreft. Mot slutten av karrieren står hun i spissen for en revolusjonerende behandling av akutt leukemi. Teknisk sett ble ikke drømmen hennes realisert – men ville hun kunne ha bidratt like mye hvis hun ikke hadde omfavnet drømmen om å kurere kreft?

Tidlig i sin statsministerperiode lovte Ardern å halvere barnefattigdom i løpet av ti år. Hennes valgmotstander, Bill English fra det regjerende nasjonalpartiet, avviste lenge ethvert mål som gjaldt barnefattigdom med den begrunnelse at den var vanskelig å måle. Etter hvert forpliktet han seg til et relativt beskjedent mål.

Hvis Ardern beholder statsministerposten i ti år framover, vil neppe barnefattigdommen være halvert ved slutten av perioden. Hennes løfte vil være brutt. Men i likhet med den mislykkede kreftforskeren vil Ardern kunne se tilbake på en innsats som har utgjort en målbar forskjell.

Samarbeid

Det å redusere barnefattigdom eller å takle klimaforandringene krever et utstrakt samarbeid og til en viss grad individuelle oppofrelser. Problemet er at det er enklere for oss å forestille seg en teknologisk løsning på komplekse problemer enn det er å ha tiltro til at politikere og innbyggere vil samles om en felles sak. Og siden vi anser teknologiske hindringer som overlegne, har vi større besluttsomhet og en tendens til å være mer tolerante hvis noe mislykkes.

For eksempel: Selv om astronautene på Apollo 1 – Edward H. White II, Virgil I. «Gus» Grissom og Roger B. Chaffee – omkom i brann, overholdt NASA John F. Kennedys tidsfrist for å lande på månen. På samme måte heier vi i stillhet på SpaceX’ sjef Elon Musk når han fantaserer om å kolonisere planeten Mars.

Vi bør unne oss optimistiske ideer og fantasier – i det minste bærer de vanligvis noe frukt.

Likevel kan vi ikke regne med at en raus milliardær skal utvikle en ny teknologi som vil redde oss fra klimaendringene. Bare et genuint samarbeid kan løse slike problemer.

Felles idealer. Å samles om felles idealer kan være en effektiv motivator, uavhengig av idealets moralske innhold. Mange i den første generasjonen av sovjetiske revolusjonære trodde oppriktig på visjonen om en kommunistisk #utopi, fri for menneskelig utbytting. De gjorde de nødvendige personlige oppofrelser for å få det til.

For ikke så lenge siden oppfattet vi nynazister som håpløst forvillet. Deres sporadiske marsjer ble betraktet som komiske, presentert i media med samme prioritering som reportasjen om pensjonisten som testamenterte hele formuen til katten sin. Nå må vi ta ny-nazistene på alvor; vi må faktisk bekymre oss for hvilke ofre de kan tenke seg å bringe for sin onde sak.

Vi har dessverre ikke noe annet valg enn å akseptere at idealene deres har en pervers effekt, men vi skal heller ikke ignorere den mulige kraften som ligger i positive idealer – som en pådriver for samarbeid og moralsk framgang. Vi bør unne oss noen av våre mest optimistiske ideer og fantasier – i det minste bærer de vanligvis noe frukt. Og litt frukt er bedre enn ingen frukt.

Oversatt av Iril Kolle

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Annonsørinnhold

Dette bør du vite før du søker om forbrukslån

Hvis du først skal låne penger uten å stille med sikkerhet er det om å gjøre og finne de beste tilbudene, og sette deg grundig inn i betingelsene.

Med leiebil kan du få en unik ferieopplevelse i Norge

Mange planlegger å feriere i Norge også kommende sommer. Da kan en leiebil være med på å gjøre ferien fleksibel, opplevelsesrik og minneverdig. Det lønner seg imidlertid å planlegge tidlig. Her gir vi noen tips til hvordan du kan legge opp til en unik sommer for deg og alle i familien.

Siste artikler

Journalistikk / «Stinkjournalistikk» mot varslereProfessor Gisle Selnes skriver at Harald Stanghelles kronikk i Aftenposten 23. februar 2020 «ser ut som en støtteerklæring, [men] ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange». Han har rett. Men har Aftenposten alltid hatt dette forholdet til varslere, som for eksempel i tilfellet Edward Snowden?
Om Assange, tortur og straffNils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff, sier følgende om Assange:
Med ryggrad og etisk kompass intaktVARSLING Vi trenger en mediekultur og et samfunn bygget på etterrettelighet og sannhet. Det har vi ikke i dag.
Gimmick / Theory of the Gimmick (av Sianne Ngai)Sianne Ngai er én af sin generations mest originale marxistiske kulturteoretikere. Men hun synes opsat på at trække æstetikken ned i sølet.
Samlivsbrudd / Les ruptures conjugales en Afrique subsaharienne musulmane (av Alhassane A. Najoum)Det er dyrt å gifte seg i Niger selv om brudeprisen varierer, og ved skilsmisse plikter kvinner å betale brudeprisen tilbake.
Etikk / Hvilke etiske prinsipper ligger bak de første vaksinestikk?Bak myndighetenes vaksineringsstrategi råder et etisk kaos.
Kronikk / Norge på Europa-toppen i nasjonalisme?Vi hører stadig at Norge er verdens beste land, men det er ikke nødvendigvis slik det oppleves for det store flertallet av nordmenn og folk som flytter hit.
Filosofi / Disobey! A Philosophy of Resistance (av Frédéric Gros) Hvorfor, hvor, når og hvor lenge er vi lydige?
Essay / Jeg var helt ute av verdenForfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.
Prio / Når man i stillhet vil disiplinere forskningenMange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.
Spania / Er Spania en terrorstat?Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.
Covid-19 / Vaksinetvang i skyggen av koronakrisen (av Trond Skaftnesmo)Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?
Militært / De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veienVi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?
Bjørneboe / HjemlengselJens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.
Y-blokka / Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokkaFem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.
Tangen / En tilgitt, lutret og salvet korguttFinansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.
Miljø / Planet of The Humans (av Jeff Gibbs)For mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.
Mike davis / Pandemien vil skape en ny verdensordenIfølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.
Samhold / Newtopia (av Audun Amundsen)Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.
Anoreksi / Selvportrett (av Margreth Olin, …)Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.