Fortsetter masseovervåkingen i Europa?

Forbrukerrådet mener at vi i nær fremtid kan merke alvorlige og direkte konsekvenser av manglende personvern. 

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

I dag kan amerikanske myndigheter finne ut hvem du er, hvilke preferanser du har og hva du tror på. De kan lese dine private epostkorrespondanser, samle informasjon fra deg om datingnettstedet du bruker, helse-appen din og hvor du handlet sist. Listen er lang. Hva informasjonen om deg og meg brukes til, vet hverken vi eller Datatilsynet. Privacy Shield-avtalen (se faktaboks) skal være vårt skjold mot overvåkning. Den skal beskytte personvernet europeiske borgere har krav på.
«Det vil være et stort antall personer som utfordrer denne avtalen hvis den blir seende ut som den gjør nå. Det er også stor sannsynlighet for at jeg vil være en av dem,» sier den østerrikske internettaktivisten Maximillian Schrems.
Han omtaler det nye avtaleutkastet som «det samme gamle svinet under ti lag med ny sminke». «Svinet» han referer til er den 15 år gamle forgjengeren Safe Harbour, som han selv var med på å velte da han saksøkte gigantkonsernet Facebook for å få utlevert sine persondata.

Bekrefter overvåking. «I utkastet erklærer USA at datainnsamling skal brukes til seks formål. Kontraspionasje, terrorisme, cybersikkerhet, masseødeleggelsesvåpen, trusler mot USAs væpnede styrker og transnasjonal kriminalitet,» heter det i en uttalelse fra Schrems’organisasjon Europe versus Facebook.
Organisasjonen mener ingen av punktene i den nye avtaleteksten adresserer de grunnleggende feilene i amerikanske overvåkingslover, og heller ikke den manglende beskyttelsen for personvernet i amerikansk lovgiving.Screen Shot 2016-04-13 at 14.17.03
«USA bekrefter at de bryter med fundamentale rettigheter i minst seks tilfeller,» kommenterer Schrems.
Han er ikke alene. Avtalen høster massiv motstand fra amerikanske NGO-er og et stort flertall av forbrukerorganisasjonene i Europa. Amnesty International USA skriver blant annet i et brev til presidenten i Artikkel 29-gruppen, som er EUs rådgivende organ i personvernspørsmål, at statlige myndigheter i USA fortsatt har fullmaktene de hadde før avgjørelsen i EU-domstolen som gjorde Safe Harbour ugyldig.
«Det som blir spennende, er hvor sterke mekanismene amerikanerne har lovet å sette på plass, blir – og om de da klarer å garantere gode klagemuligheter for europeiske borgere,» sier avdelingsdirektør og jurist Kim Ellertsen i Datatilsynet.
Han mener Privacy Shield er bedre enn sin forgjenger, og at den reparerer svakhetene Schrems-dommen avdekket og la vekt på.
«Det er en stor mengde opp-lysninger som går frem og tilbake mellom Europa og USA. Mange av de store kommersielle aktørene er basert i USA – Google, Facebook, Microsoft, Yahoo, Twitter – og jeg ser ikke for meg at det blir noen lett oppgave å eventuelt stanse en slik overføring av opplysninger.»


Vet lite.
Ifølge Datatilsynet overføres opplysninger om oss i dag til USA på to måter. Gjennom vår private bruk av nettjenester og sosiale medier, og gjennom norske virksomheter. Sistnevnte bruker tjenester fra amerikanske selskaper som sosiale medier, skytjenester, personaladministrasjon og serverdrift. Privacy Shield skal ifølge tilsynet beskytte personvernet vårt ved overføringer av begge typer.
«Når det gjelder skytjenester, kan man jo se for seg at alt som vil ligge i en epostkorrespondanse kan være tilgjengelig. Da er det jo snakk om alt mulig, alt hva folk snakker sammen om. Mange norske virksomheter som bruker skytjenester og digitale tjenester fra amerikanske selskaper, overfører persondata til USA,» opplyser juridisk seniorrådgiver Jørgen Skorstad i Datatilsynet.
Idet våre persondata overføres på vei inn i USA, forsvinner den rettslige beskyttelsen. Årsaken er at USA ikke har de samme personvernrettsreglene som Europa.
«Man har vært sent ute med å gripe inn i denne overvåkingen. Regelverket i Europa er ganske gammelt. Jeg er nok enig i at det samles inn persondata over en lav sko. Myndighetene har vært trege med å reagere, men det begynner å skje ting,» sier Skorstad.
Han synes det er et problem at vi vet så lite om hva som skjer med persondataene.
«Hvis folk visste hva som skjer med disse, ville de kanskje hatt et annet syn på dette også,» understreker han.

Frykter diskriminering. Dersom vi som forbrukere ikke får mer forutsigbare vilkår og reell kontroll på de opplysningene som samles inn om oss, kan de misbrukes, mener Forbrukerrådet.
«Jeg frykter at informasjonsmengden kan brukes til diskriminering – ved at folk for eksempel ikke får tilgang på like lånevilkår i banken eller når de ønsker helseforsikring,» sier fagdirektør Finn Myrstad hos Forbrukerrådet for digitale tjenester.
Myrstad er også europeisk leder i digitalkomiteen til den transatlantiske forbrukerorganisasjonen (Transatlantic Consumer Dialogue, TACD), og er bekymret for at vi i nær fremtid vil kunne merke potensielt alvorlige og direkte konsekvenser av manglende personvern.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.