Fortsatt norsk støtte til Kroatia

Norge er tungt inne på bistand i Kroatia. Til tross for HDZs nasjonalistiske fortid, er det ingen tegn på at Norge redusere sitt engasjement i landet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Vi må avvente og se hva som skjer. Så langt har HDZs nye leder, Ivo Sanader, sagt at Kroatia skal fortsette sin kurs mot EU, fortsette reformene, og fortsette å motta flyktninger og fortsette å utlevere krigsforbrytere til den internasjonale domstolen i Den Haague, sier Knut Tøraasen, Norges ambassadør i Kroatia.

– Det er et nytt HDZ som er ved makten. Vi må gi Sanander en sjanse til å bevise det. Neste år blir et avgjørende år, om de består prøven og tilfredsstiller de politiske krav som det internasjonale samfunn stiller, herunder EU og NATO. Jeg noterer meg at pressen krisemaksimerer HDZs sin valgseier, sier Tøraasen.

Stor norsk bistand

Norge er en stor bistandsyter til Kroatia, særlig gjennom gjenoppbygging i de krigsherjede områdene, fri rettshjelp til flyktninger, minerydding og støtte til mange frivillige demokratiske organisasjoner og menneskerettighetsarbeid. Mange andre internasjonale donorer forlot landet etter at krigen var over, til fordel for nye brennpunkter som Bosnia og Kosovo.

Kilder Ny Tid har snakket med i UD antyder at UD avventer utviklingen for å se om regjeringsskifte skulle ha noen konsekvenser for det norske engasjementet, men at Norge sannsynligvis vil fortsette sitt forhold som før.

Ingen Tudjman

Marianne Øen er senior rådgiver for Sørøst-Europa i Norsk Folkehjelp, som i fjor brukte 25 millioner kroner på gjenoppbygging og minerydding vil også gi Sanader en sjanse.

– Vi hadde nok håpet et annet resultat, men mitt inntrykk i dag er at HDZ ikke så truende og nasjonalistisk som den gang. Tudjman selv lever ikke lenger, og HDZ har ikke samme maktapparat som før. Media er vaktbikkjer mot makten, og ikke i lomma på HDZ. Hvis det internasjonale samfunn fortsetter å stille opp, er det håp for Kroatia, hvor ting ellers går godt. Vi må støtte de positive kreftene i HDZ, ikke trekke oss ut nå, mener Øen.

Øen tror den sosialdemokratiske regjeringens nederlag har et snev av nostalgi og en protest mot velferdsgoder som har forsvunnet under omleggingen til markedsøkonomi. Hun frykter ikke at det nasjonalistiske Kroatias verste sider kommer til overflaten på nytt. Landet er nå spunnet inn i et nett av internasjonale forpliktelser, blant annet fordi det ønsker medlemskap i EU og NATO.

Grasrota

Danijel Pek, journalist i det uavhengige tv-nettverket CCN, tror den nye regjeringen vil gjøre hva som helst for å bli med i EU. Dermed fortsetter reformene, selv om farten settes betydelig ned, særlig på militærreformene.

– Regjeringen har lovet både økte velferdsgoder og lavere skatter, og har derfor ikke råd til dyre, men nødvendige reformer, sier Pek, som dessuten tror Kroatia vil leve med en reformvennlig utenrikspolitikk, men en verdikonservativ innenrikspolitikk, blant annet med tanke på kvinnelovgivning og abort.

Krigsforbryterheltene

Pek tror regjeringens hodepine blir den store avstanden mellom den nasjonalistiske, ultrakonservative grasroten og den moderate partiledelsen. Den britiske sosiologen og forskeren Dr. Paul Stubbs, som har bodd i Kroatia i ti år er enig med Pek.

– Mange anklagede krigsforbrytere regnes som folkehelter i Kroatia, og grasrota vil se det som et svik hvis regjeringen utleverer anklagede offiserer og soldater. Verdighet for krigsveteranene fra «den store fedrelandskrigen», som noen kaller krigen, er en fanesak for de nasjonalistiske kreftene. De skyr heller ikke udemokratiske midler for å få det, sier Stubbs.

En prøvestein blir utleveringene av krigsforbrytere som Haag-domstolen vil be om i januar. Manglende samarbeid med domstolen i Haag er en av de viktigste anstøtssteinene mellom EU og Kroatia, som leverte sin søknad til EU i år, og som får svar på om de er kandidater i april neste år.

---
DEL

Legg igjen et svar