En fortsatt meget hemmelig verden


Under den kalde krigen skulle Stay Behind-hærer mobiliseres i Vest-Europa ved en eventuell sovjetisk okkupasjon. Briter og amerikanere benyttet noen av disse for andre formål.

Tunander er professor emeritus fra PRIO.
Email: ola@prio.no
Publisert: 2017-10-12
Kald krig, hemmelig hær. Stay Behind i Norge
Forfatter: Frode Fanebust
Pax Forlag, Norge

Kort tid etter den annen verdenskrig initierte flere vesteuropeiske stater såkalte Stay Behinds – hemmelige hærer som skulle begynne å virke først etter en eventuell sovjetisk okkupasjon. Stay Behind-ene skulle operere som motstandsgrupper med egne nett for å evakuere kongefamilier og politiske ledere til Storbritannia (med britiske Oberon-ubåter), holde kontakt med London og Washington med hemmelig kommunikasjonsutstyr og benytte nedgravde eksplosiver for å sprenge okkupasjonsmaktens kontroll- og kommunikasjonssentra. Nettene var bygget opp av celler som var basert på prinsippet need to know: at ingen kjente de andre. Europas stater ble delt i et britisk og et amerikansk ansvarsområde.

Britisk anmodning? Allerede i februar 1946 begynte forsvarsminister og tidligere leder for Milorg Jens Christian Hauge å arbeide for en okkupasjonsberedskap som kom å bli til Norges Stay Behind. Frode Fanebust skriver i sin nye bok Kald krig, hemmelig hær: Stay Behind i Norge at Hauges erfaring fra krigen og hans bånd til britene påvirket ham. Britene – som hadde hadde initiert Stay Behinds allerede fra 1940 som følge av frykten for en tysk invasjon – beskrev Hauge som sin «aller beste venn i det politiske miljøet». Tyskerne opprettet et Stay Behind-nett i Italia før den allierte offensiven våren 1945. Å opprette Stay Behinds var noe ganske naturlig, men man skal ikke utelukke at Hauge ble anmodet av britene, da stater med britiske bånd startet arbeidet med Stay Behinds omtrent samtidig.

For enkelt. Fanebust peker på problemer ved å studere denne hemmelige verdenen. Han viser en viss ydmykhet overfor sitt studieobjekt, men boken har likevel også svakheter. Hans kritikk av Daniele Gansers bok NATO’s Secret Armies: Operation Gladio and Terrorism in Western Europe (2005, på svensk 2016) går altfor langt, og er preget av en norsk politisk diskurs. Det er i dag vel belagt at seiersmaktene etter krigen rekrutterte mye av den nazistiske og fascistiske eliten, også som Stay Behinds. En amerikansk etterretningsoffiser, Erhard Dabringhaus, som avslørte at amerikanerne hadde rekruttert «slakteren fra Lyon» Klaus Barbie, sa også at Stay Behinds i Vest-Tyskland inkluderte «800 SS-ledere». I Italia ble fascistenes hele apparat tatt …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?

Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)