Fortellinger fra randsonen

Romania sliter med befolkningsnedgang og utvandring. Filmscenen i landet er derimot både dynamisk og voksende, noe årets Transilvania International Film Festival synliggjorde.

Neil Young
Young er fast filmkritiker for Modern Times Review.
Email: neilyounggb@gmail.com
Publisert: 20.10.2018
Poftiti va rog (Please!)/Gazda (Host)

Serestély Szilárd,Mircea Sorin Albutiu (Romania, 2018 / Romania, 2017)

Hvis man utelukkende hadde basert seg på europeiske mediers dekning, kunne man lett blitt forledet til å tro at Romania er et mindre land både i form av befolkning og areal enn dets nabo i vest, Ungarn. Den nyhetsinteresserte leser vil trolig kunne identifisere Ungarns autokratiske og Putin-elskende statsminister Viktor Orban, hvis åpent illiberale politikk og hyppige utbrudd har gjort ham til en av de lettest gjenkjennelige og mest innflytelsesrike politikerne i kontinentets sentrale/østlige region. Få utenfor Romania vil derimot dra kjensel på president Klaus Iohannis eller statsminister Viorica Dancila.

At sistnevnte er relativt ukjent for de fleste er forståelig; hun har bare sittet ved makten siden januar, etter at gateprotester mot en foreslått endring av landets korrupsjonslover fremtvang Sorin Grindeanus avgang etter bare seks måneder ved roret. Disse demonstrasjonene skapte faktisk internasjonale overskrifter, men etter de stormfulle desemberdagene i 1989 – da den lengesittende kommunistdiktatoren Nicolae Ceausescu brått ble styrtet på blodig vis – har Romania sjelden figurert i den globale bevissthet.

TIFF er blant de mest dynamiske filmfestivalene i den tidligere østblokken.

En viktig årsak til dette er at Romania hittil har vist seg å være relativt immun overfor populistbølgen som har feid over store deler av Europa det siste tiåret, og hvis fremgang internasjonale medier daglig følger i detalj. Men dette er faktisk EUs syvende største medlemsland målt i befolkning – 19 millioner – og det niende største målt i areal. Romania er faktisk dobbelt så folkerikt og tre ganger så stort som Ungarn.

Dynamisk filmscene

Innenfor filmfeltet fortsetter Romania – en rumensk «nybølge» ble identifisert av kritikere for et drøyt tiår siden – å gjøre seg gjeldende, og vel så det. Mens Ungarn vant Gullbjørnen i Berlin i fjor, for Ildikó Enyedis On Body And Soul, har Romania vunnet samme pris to ganger de siste fem årene: Adina Pintilies Touch Me Not gjentok i februar i år bedriften til 2013-vinneren, Calin Peter Netzers Child’s Pose. Dette århundrets mest hyllede rumenske film, Cristian Mungius 4 måneder, 3 uker og 2 dager, vant Gullpalmen i Cannes i 2007, en triumf Ungarn hittil ikke har oppnådd.

Fem år tidligere mottok Mungiu sin første store pris da hans regissørdebut Occident vant Transilvania-prisen under den første Transilvania International Film Festival (TIFF) i Cluj-Napoca. I de 16 påfølgende årene har Cluj blitt Romanias uoffisielle hovedstad, og TIFF har vokst frem som en av de mest dynamiske filmarrangementene i den tidligere østblokken.

I år fikk de fleste hjemlige produksjonene en lunken mottakelse på TIFF, men de av dem som beveget seg inn i mer marginale områder ble belønnet. En konkurranse for lokale filmskapere resulterte i visningen av seks kortfilmer, hvorav to lavbudsjettdokumentarer skilte seg ut.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer