Fortellinger fra randsonen


Romania sliter med befolkningsnedgang og utvandring. Filmscenen i landet er derimot både dynamisk og voksende, noe årets Transilvania International Film Festival synliggjorde.

Young er fast filmkritiker for Modern Times Review.
Email: neilyounggb@gmail.com
Publisert: 2018-10-20
Poftiti va rog (Please!)/Gazda (Host)
Regisør: Serestély Szilárd,Mircea Sorin Albutiu
(Romania, 2018 / Romania, 2017)

Hvis man utelukkende hadde basert seg på europeiske mediers dekning, kunne man lett blitt forledet til å tro at Romania er et mindre land både i form av befolkning og areal enn dets nabo i vest, Ungarn. Den nyhetsinteresserte leser vil trolig kunne identifisere Ungarns autokratiske og Putin-elskende statsminister Viktor Orban, hvis åpent illiberale politikk og hyppige utbrudd har gjort ham til en av de lettest gjenkjennelige og mest innflytelsesrike politikerne i kontinentets sentrale/østlige region. Få utenfor Romania vil derimot dra kjensel på president Klaus Iohannis eller statsminister Viorica Dancila.

At sistnevnte er relativt ukjent for de fleste er forståelig; hun har bare sittet ved makten siden januar, etter at gateprotester mot en foreslått endring av landets korrupsjonslover fremtvang Sorin Grindeanus avgang etter bare seks måneder ved roret. Disse demonstrasjonene skapte faktisk internasjonale overskrifter, men etter de stormfulle desemberdagene i 1989 – da den lengesittende kommunistdiktatoren Nicolae Ceausescu brått ble styrtet på blodig vis – har Romania sjelden figurert i den globale bevissthet.

TIFF er blant de mest dynamiske filmfestivalene i den tidligere østblokken.

En viktig årsak til dette er at Romania hittil har vist seg å være relativt immun overfor populistbølgen som har feid over store deler av Europa det siste tiåret, og hvis fremgang internasjonale medier daglig følger i detalj. Men dette er faktisk EUs syvende største medlemsland målt i befolkning – 19 millioner – og det niende største målt i areal. Romania er faktisk dobbelt så folkerikt og tre ganger så stort som Ungarn.

Dynamisk filmscene

Innenfor filmfeltet fortsetter Romania – en rumensk «nybølge» ble identifisert av kritikere for et drøyt tiår siden – å gjøre seg gjeldende, og vel så det. Mens Ungarn vant Gullbjørnen i Berlin i fjor, for Ildikó Enyedis On Body And Soul, har Romania vunnet samme pris to ganger de siste fem årene: Adina Pintilies Touch Me Not gjentok i februar i år bedriften til 2013-vinneren, Calin Peter Netzers Child’s Pose. Dette århundrets mest hyllede rumenske film, Cristian Mungius 4 måneder, 3 uker og 2 dager, vant Gullpalmen i Cannes i 2007, en triumf Ungarn hittil ikke har oppnådd.

<br><br><iframe src="https://player.vimeo.com/video/213374384" width="640" height="360" frameborder="0" allowfullscreen="allowfullscreen"></iframe><br><br>

Abonnement kr 195/kvartal

Fem år tidligere mottok Mungiu sin første store pris da hans …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?