Forsvarstale for luftrommets små øyne

I 1857 skrev dikteren Justinus Kerner om sin frykt for hva som ville hende med luftrommet i fremtiden. Han så den himmelske ro bli sabotert av den mekaniske mobilitetens ånd, av teknologien og det urovekkende fremskrittet. I diktet «Under himmelen» skriver han om det han trodde var regn som dryppet fra oven, men som viste seg å være en lekkasje fra et flyvende oljefat. Et annet sted i diktet skriver han: «Ser jeg mot himlen, for å forvisse meg / Om hvorfor det er så mørkt / Oppdager jeg et trekk av varer, som seiler forbi solen.»

Kerner fikk kanskje rett i noe, selv om markedet neppe har maktet – eller vil kunne makte – å forårsake en solformørkelse riktig ennå. Likevel hadde han ingen anelse om hva luftrommet faktisk skulle bli brukt til i fremtiden: at det nå kan bli fylt med flyvende øyne, så små at man knapt kan se dem, og at de attpåtil kan skyte, og drepe. Fjernstyrt, eller av egen vilje.

Bruk av droner har eksplodert de seneste årene, både kommersielt og militært.
. . .

Kjære leser. Du kan lese artikler fritt via en leserkonto basert på din epost. (Om du er abonnent allerede, logg deg inn.)

Abonnement kr 195 kvartal