Forsvarsbudsjett for økt konfrontasjon


Er det klokt å undergrave norsk basepolitikk?

Medforfatter: Kari-Anne Næss

I framlegget til Forsvarsbudsjett legges det til grunn at «Det vil kunne vere eit mål for Russland å ha kontroll over hav- og landområde i norske nærområde i ein situasjon … med auka spenning mellom Russland og NATO i Europa», at «Russland har lenge ønskt å hindre ytterlegare NATO-utviding, etablering av basar og utplassering av militære kapasitetar nær den russiske grensa», og at russiske ledere særlig gir uttrykk for manglende tillit til vestlige lands intensjoner når det gjelder NATOs rolle i Baltikum, Øst-Europa og Vest-Balkan.

Når dette er tilfelle, hvordan kan regjeringen samtidig mene at det er en klok politikk å undergrave den norske basepolitikken gjennom å øke den permanente tilstedeværelsen av amerikanske soldater i Norge opp til inntil 700 soldater, utvide deres baseområde fra Trøndelag til også å omfatte Troms, samt å åpne for å utstasjonere amerikanske kampfly på Rygge? Vil ikke dette snarere enn å trygge Norges sikkerhet nettopp bidra til økt spenning mellom NATO og Russland i Europa, og dermed øke faren for at Russland ser det som et mål å vinne kontroll over norske hav- og landområder? Og gjelder ikke dette også planene om å videreføre norsk deltakelse i missilforsvaret, NATO-styrkene i Litauen, og «rotasjon av deployerte land   , sjø- og luftstyrkar» i de østlige NATO-landene?

Fredslaget ber i samme forbindelse regjeringen redegjøre for hva «kapasitetsbyggingen» Norge ifølge forsvarsbudsjettet skal delta i Georgia, Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Makedoni …

Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

Aslak Storaker
Storaker er fast skribent i Ny Tid, og medlem av Rødts internasjonale utvalg.

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte

EnglishNorsk bokmål