Forsvarsbudsjett for økt konfrontasjon

Er det klokt å undergrave norsk basepolitikk?

Storaker er fast skribent i Ny Tid, og medlem av Rødts internasjonale utvalg.
Email: aslakstoraker@yahoo.no
Publisert: 2019-01-01

Medforfatter: Kari-Anne Næss

I framlegget til Forsvarsbudsjett legges det til grunn at «Det vil kunne vere eit mål for Russland å ha kontroll over hav- og landområde i norske nærområde i ein situasjon … med auka spenning mellom Russland og NATO i Europa», at «Russland har lenge ønskt å hindre ytterlegare NATO-utviding, etablering av basar og utplassering av militære kapasitetar nær den russiske grensa», og at russiske ledere særlig gir uttrykk for manglende tillit til vestlige lands intensjoner når det gjelder NATOs rolle i Baltikum, Øst-Europa og Vest-Balkan.

Når dette er tilfelle, hvordan kan regjeringen samtidig mene at det er en klok politikk å undergrave den norske basepolitikken gjennom å øke den permanente tilstedeværelsen av amerikanske soldater i Norge opp til inntil 700 soldater, utvide deres baseområde fra Trøndelag til også å omfatte Troms, samt å åpne for å utstasjonere amerikanske kampfly på Rygge? Vil ikke dette snarere enn å trygge Norges sikkerhet nettopp bidra til økt spenning mellom NATO og Russland i Europa, og dermed øke faren for at Russland ser det som et mål å vinne kontroll over norske hav- og landområder? Og gjelder ikke dette også planene om å videreføre norsk deltakelse i missilforsvaret, NATO-styrkene i Litauen, og «rotasjon av deployerte land   , sjø- og luftstyrkar» i de østlige NATO-landene?

Fredslaget ber i samme forbindelse regjeringen redegjøre for hva «kapasitetsbyggingen» Norge ifølge forsvarsbudsjettet skal delta i Georgia, Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Montenegro og Serbia innebærer, og hvordan dette kan komme til å påvirke spenningsnivået i Europa. Vi ber også om at det redegjøres for hva planene om «kapasitetsbygging» i Jordan og Sahel konkret innebærer.

Våpeneksport

Beveger vi oss utenfor Europa, slås det i budsjettutkastet helt riktig fast at «Dei kompliserte konfliktane i Midtausten og Nord-Afrika har ført til politiske og humanitære kriser, etniske og religiøse samanstøytar, maktvakuum, ekstremisme og terror … særleg kritisk i Syria, Jemen, Irak og Libya». Det slås også fast at dette henger sammen med geopolitiske rivaliseringer og lokale stormaktskonflikter. Når dette er tilfelle, hvorfor fortsetter da Norge med å eksportere våpen til Tyrkia som kriger i Syria, og Saudi-Arabia, Emiratene og Kuwait som kriger i Jemen? Disse landene importerte norske våpen for …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.