Forsvarets økonomi på veien mot 2035


EUs militærutgifter har vært en nøkkelfaktor i den europeiske gjeldskrisen. Til tross for dette ble det i fjor besluttet at alle NATO-land skal investere minst to prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på forsvar. Hva er realistisk, og hva er hensiktsmessig?

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2015-04-07

Nylig publiserte Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) en rapport som tar for seg tre mulige scenarioer for fremtidens forsvarsbudsjetter i Norge frem mot år 2015. Alle scenarioene er basert på uttalte politiske ambisjoner eller planforutsetninger, og er valgt for å få frem konsekvensene av de ulike retningene regjeringen har skissert som mulige veier fremover for Forsvaret: Først ser de på et flatt kompensert videreført 2015-budsjett, deretter på et budsjett med 0,5 prosent reell årlig vekst, og til slutt et budsjett der BNP-andelen økes til to prosent innen 2025. De første to scenarioene er hentet fra de to økonomiske utviklingsbanene som skal legges til grunn i nytt Fagmilitært Råd (FMR), og det tredje er fra NATO-toppmøtet i Wales i september 2014. Ifølge Sverre Kvalvik, en av forskerne bak rapporten, er alle de tre formene relevante veivalg for regjeringen fremover – men han påpeker at de forskjellige scenarioene vil få svært ulike konsekvenser. «Det mest sentrale spørsmålet gjelder hvilket av disse tre scenarioene Forsvaret bør basere sin langtidsplanlegging på,» sier Kvalvik. «De to første vil begge føre til at forsvarsbudsjettets andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) fortsetter å falle. Videre vil forskjellen mellom de to scenarioene øke med tiden, og komme opp i flere milliarder kroner i 2035,» sier han, og legger til: «Det tredje scenarioet representerer et betydelig trendbrudd, ettersom det innebærer at forsvarsbudsjettet må økes med nærmere 60 prosent i perioden 2015–2025 for å utgjøre 2 prosent av BNP i 2025.» Kvalvik sier også at det første scenarioet innebærer en relativt dramatisk nedprioritering av Forsvaret, og dermed virker urealistisk med tanke på de sikkerhetspolitiske endringene Norge står midt oppe i. Det andre alternativet innebærer også en videre nedbygging av Forsvarets BNP-andel, men i mindre grad. «Mens scenario nummer tre representerer et tydelig brudd med de siste 25 årenes forsvarspolitikk, og vil kreve en omprioritering av oppgaver i Norge i en tid med fallende oljeinntekter og økende utfordringer knyttet til eldrebølgen,» sier Kvalvik. Han forteller at rapporten peker ut scenario nummer to, altså det med et budsjett med 0,5 prosent reell årlig vekst, som det minst risikable alternativet for Forsvaret. Dette alternativet vil gi en moderat økning av forsvarsbudsjettet, men gir fortsatt en nedgang i forsvarets andel av BNP. «Det betyr at Forsvaret bare vil …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal