Forsvarer Israel

Mens store deler av verden frykter økt eskalering av konflikten etter drap på både israelske og palestinske tenåringsgutter den siste uka, er styrelederen i Med Israel For Fred mest opptatt av den «norske mediefremstillingen». – Det israelske perspektivet kommer ikke fram, hevder Morten Fjell Rasmussen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Tre israelske tenåringsgutter ble mandag funnet drept på det palestinske Vestbredden etter å ha blitt bortført fra Hebron 12. juni. Som leder i Med Israel For Fred (MIFF), hvordan fortolker du reaksjonene så langt, Morten Fjell Rasmussen?

– Det som har slått meg, er hvor forskjellig dekningen i israelske medier er fra dekningen i norske medier. I norske medier har man vært veldig rask med å konkludere med at det ikke er Hamas som står bak bortføringen og drapene på de tre israelske ungdommene. I israelske medier fremstilles også helt andre teorier om hva som var bakgrunnen for drapene enn det vi finner i norske medier.

– Noen vil vel si det ikke er så overraskende. Så langt har Israels statsminister, Benjamin Netanjahu, lagt skylden på Hamas, mens Hamas selv har benektet at det er de som står bak bortføringen og drapene på de tre guttene. Så vidt meg bekjent er det så langt ingen bevis for at Hamas faktisk står bak. Er det da så galt av mediene å påpeke dette, syns du?

– Israelsk etterretning sitter nok på klarere svar enn det norske medier gjør. Så langt finnes det ikke fakta som kan etterprøve om det er Hamas som står bak, eller ikke, men norske medier er for dårlige til å presentere det israelske perspektivet. For å kunne forstå Israels reaksjoner, er det viktig å få deres perspektiv.

– Så hva mener du er grunnen til at «norske medier» går inn for en så skjev framstilling av virkeligheten som du vil ha det til at de gjør?

– Jeg tror mediene unngår å nevne dette fordi det går på tvers av deres egne teorier. Generelt sett syns jeg at fakta som tjener til Israels disfavør oftere fremmes i norske medier enn fakta som kan tale til Israels favør.

– Norges utenriksminister Børge Brende (H) har på sin side mottatt kritikk for å ikke være mer balansert da han uttrykket sympati og støtte til det israelske samfunn. Burde han ikke også nevnt de palestinerne som har lidd under denne prosessen?

– Nei, den kritikken er uberettiget. Hver gang noen uttrykker medfølelse med Israel, kreves det at man nyanserer uttalelsen med også å uttrykke medfølelse med palestinerne. Man stiller aldri tilsvarende krav andre veien.

– Men så langt har jo leteaksjonen etter de tre guttene kostet sivile i det palestinske samfunnet dyrt. Det meldes både om husødeleggelser, massearrestasjoner og minst sju drepte palestinere som følge av jakten på kidnapperne. Rakett- og droneutvekslinger mellom Gaza og Israel startet tirsdag. Syns du israelske myndigheter reagerer på riktig måte?

– Jeg syns det er vanskelig å gå inn for å kommentere enkelthendelser når man ikke har det store bildet, noe man ofte ikke sitter med før etter en tid. Når det er sagt, er det lett for omverdenen å reflektere over hvordan man kunne ha handlet i en ideell verden. Jeg er sikker på at Israel gjør det de kan for å unngå å ramme sivile palestinere, men vi vet jo også at sivile blir rammet.

– Hvis så mange sivile blir rammet, noe du mener israelske myndigheter prøver å unngå, bør de ikke da legge om måten å reagere på?

– Hvis Israel bare vender det andre kinnet til, vil dette være et signal om at det er ok å kidnappe israelske ungdommer. Da vil situasjonen eskalere, og bli langt mer vanskelig å stagge enn den er på nåværende tidspunkt. Jeg tror Israel, med dette, prøver å sette en standard for å vise at kidnappinger ikke er akseptabelt, samtidig som de jobber for å rydde opp i situasjonen før den eskalerer.

– La oss ta en annen innfallsvinkel: De tre guttene som ble bortført og drept skal ha vært beboere i en ulovlig israelsk bosetning i Hebron-området. Ulovlige bosetninger er jo stadig en kilde til konflikt mellom palestinere og israelere på Vestbredden. Tror du dette kan ha noe med kidnappingen av dem å gjøre?

– Et av de aller vanskeligste temaene i konflikten mellom israelere og palestinere i dag er jo dette med bosetninger. Det er ikke til å stikke under stol at bosettere ikke alltid oppfører seg bra, heller ikke i Hebron-området. Det som imidlertid ikke nevnes i norske medier, er at Hebron er den byen som, historisk sett, har den lengste jødiske bosetningen – datert 3000-4000 år tilbake i tid. Jødene ble så jaget på 1920- og 1930-tallet, før de kom tilbake etter krigen i 1967.

– Men jødiske bosettere som i strid med FN-vedtak bosetter seg på palestinsk område er vel, uavhengig av historien, i dag et problem for mange palestinere. Hva skal man gjøre for å endre dette?

– Det høres ofte ut som bosettere okkuperer store deler av det palestinske området, men i realiteten utgjør de jødiske bosetningene ikke mer enn 2-3 prosent av det palestinske landområdet. Fra president Mahmoud Abbas sin side er det ytret krav om at jøder ikke skal kunne bo i en palestinsk stat, slik arabere bor i Israel. Det er jo et tankekors hvis de palestinske områdene skal være blant de få områdene i verden der jøder ikke skal kunne bo.

– USA sin utenriksminister John Kerry, som 2. juli fordømte det som fryktes å være et hevndrap på en palestinsk 16-åring i Jerusalem samme dag, gjorde i vår et nytt forsøk på å få igang fredssamtaler mellom israelske og palestinske myndigheter. I april ble de stanset. Tror du dagens situasjon i landet vil ha noen innvirkning på eventuell gjenopptagelse?

– Når det kommer til denne fredsprosessen, tror jeg ingen av partene egentlig hadde noe håp om at disse samtalene i realiteten ville føre noe sted. Her i Vesten framstiller man det som om alle er enige om hva som er målet, men uenige om hvordan man skal nå det. Men slik er det ikke. Mens Israel krever å få være en jødisk stat med jødisk flertall, ønsker palestinerne tilbakevending av de fem millioner etterkommerne av de palestinske flyktningene fra 1948.

– Men hva tror du israelere flest mener om å anerkjenne de palestinske områdene som en selvstendig stat?

– Jeg tror 70-80 prosent av alle israelere ville gå med på opprettelsen av en slik stat på Vestbredden og i Gaza, om de er sikre på at denne ikke utgjør en fare for Israels sikkerhet.

– Flere eksperter frykter nå at den spente situasjonen skal utarte seg til en ny krig mellom Israel og Palestina denne sommeren. Hvordan tror du situasjonen kommer til å utarte seg framover?

– Jeg håper situasjonen ikke kommer ut av kontroll. Her er det to parter involvert som begge må ta ansvar for å reagere på en måte som gjør at dette ikke skjer. I dag kom meldingen om at også en palestinsk tenåring er drept. Israelsk politi må gjøre alt som står i deres makt for å finne de skyldige for dette drapet.

– Ok, dette intervjuet nærmer seg slutten. Men før vi avslutter må det avgjørende spørsmålet stilles. Hva mener Med Israel For Fred skal til for å skape «varig fred» mellom Israel og Palestina?

– Under Osloprosessen ble man enige om å benytte skolesystemet for å bygge ned fiendebilder. Dette burde verdenssamfunnet insistert på at ble fulgt opp. Men på palestinsk side har man f.eks. flere eksempler på at skoler er kalt opp etter terrorister, som Dalal Mughrabi. Hun angrep en buss på 1970-tallet, 38 ble drept og over 70 såret. Dette er å bygge opp fiendebilder. Et av de ferskeste eksemplene på det samme fikk vi da palestinske myndigheters offisielle dagsavis trykket en avistegning som feiret kidnappingen av de israelske tenåringen. Slike provokasjoner må ta slutt om freden skal ha noen framtid i området.


MORTEN FJELL RASMUSSEN

* Styreleder i interesseorganisasjonen Med Israel for fred (MIFF), første gang valgt i juni 2008.

* MIFF presenterer seg selv slik: «MIFF samler hele bredden av norske Israel-venner – kristne, jøder og sekulære. Vårt hovedmål er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk gjennom saklig og allsidig informasjonarbeid.»

* MIFF ble startet som en arbeidsgruppe blant norske studenter i Oslo i 1975. Organisasjonen ble formelt stiftet i 1978. I 2007 skal MIFF ha hatt 1600 i 2007. I 2014 har dette vokst til 6800 medlemmer.

* Organisasjonen har et sekretariat på to ansatte, som ledes av daglig leder Conrad Myrland.

* Omtaler seg som «Israels forsvarsadvokat». Påvirker norske medier og norsk debatt hyppig gjennom aktivt arbeid. Har over 300 medieomtaler i norsk presse det siste året, ifølge Mediearkivet.


---
DEL