Førstehjelp for de siste mennesker

Der Nietzsche for 150 år siden gjorde seg til talsmann for en høytsvevende og profetisk geofilosofi, fortsetter Latour med en både poetisk og jordnær polemikk omkring klimaavtaler og planetens overordnede tilstand. 

Anders Dunker
Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter per august 2018

Nietzsche’s Earth: Great Politics, Great Events/Down to Earth: Politics in the New Climatic Regime

Gary Shapiro/Bruno Latour

University of Chicago Press/Polity Press

USA/Storbritannia

I boken Nietzsche’s Earth: Great Politics, Great Events tar Gary Shapiro utgangspunkt i Slik talte Zarathustra og leter etter Nietzsches geofilosofi. Nietzsche foregriper globaliseringen som filosofisk tema, men mangler naturlig nok et utsyn mot klima- og miljøproblemene. De store tidsperspektivene som forbinder jorden og menneskenes fremtid, gjør likevel Nietzsche relevant for vår egen tid. Jorden fremstår i første omgang som et super-objekt, det eneste som er stort nok til å balansere Nietzsches megalomane prosjekt. Dypere sett er geofilosofien, slik Nietzsche utøver den, en disiplin som stiller det altfor store, men likevel uunngåelige, spørsmålet om jordens mening, «der Sinn der Erde»: Hvor er jorden på vei? Og hvor går menneskene? Finnes det et mål for menneskene på denne planeten – og dermed en mening? 

Shapiros bokprosjekt ble foregrepet på tysk ved Stefan Günzels Geophilosophie: Nietzsches philosophische Geographie (2001), uten at Shapiro henviser til dette storverket. Günzel leser i likhet med Shapiro Nietzsche opp mot begrepet antropocen, menneskehetens geologiske epoke, men viser også at geofilosofien – forstått som en forbindelse av geografi og filosofi – har en lang historie. Günzel følger på typisk tysk maner trådene fra den greske antikken rett inn i den tyske idealismen, der geofilosofien utvikles av Herder og Humboldt. Siden blander Nietzsche disse ansatsene med en storstilt geopolitikk som kom til å bli fulgt opp i nazi-geopolitikeren Carl Schmitts hovedverker, som Land og hav (1942) og Jordens nomos (1950).

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL