Bestill sommerutgaven her

Forsøk på reformer i EU

EUROPA / EU-samarbeidet har utviklet seg i takt med samfunnets kriser og utfordringer. Men er det nå på høy tid med ytterligere reformer for EUs fremtid? Og er vetoretten virkelig et hinder?

Et evigvarende dilemma for Europa er i hvilken grad medlemslandene skal overgi sin nasjonale suverenitet for å kunne oppnå en felles politikk.

For vetoretten er et problem. I 1986 ble medlemslandene i EU (den gangen EF) enige om å vedta rettsakter med kvalifisert flertall, det vil si to tredjedeler av landene. Under Maastrichtavtalen og etterfølgende traktatendringer fikk Europaparlamentet medbestemmelse på feltene der medlemslandene hadde gitt fra seg vetorett – som en form for demokratisk korrektiv.

Men på flere viktige politiske områder har fortsatt hvert land vetorett og dermed mulighet til å blokkere felles europeisk holdning, politikk og regelverk. Mange ønsker å innføre majoritetsbestemmelser på områdene helsepolitikk, skatt og utenriks- og forsvarspolitikk, mens andre mener det er å gå for langt.

Direktør ved Fridtjof Nansens institutt, Iver Neumann, gir oss et forfriskende realpolitisk perspektiv når han hevder at brexit har endret spillereglene, og åpner for tanken om å kaste ut land som ikke respekterer disse: «Brexit setter en viktig presedens, nemlig at medlemsland kan forlate EU. Dette er viktig lærdom når EU skal takle land som over lengre tid – som Ungarn, eller i perioder Polen og Slovenia – motsetter seg EUs demokratiske konstitusjonelle prinsipper . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Avatar photo
Paal Frisvold
Skribent for NY TID på Europa-spørsmål.

Relaterte artikler