Forsøk på å ta det hele innover seg

I Erland Kiøsteruds Sulten og skjønnheten føler jeget seg frem langs bruddflatene i en istykkerslått verden, på jakt etter noe som kan hele den.

Anders Dunker
Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter per august 2018
Email: andersdunker.contact@gmail.com
Publisert: 15.09.2016

Erland Kiøsterud:
Sulten og skjønnheten
Oktober, 2016

Erland Kiøsteruds siste tekstsamling er essays i ordets rette forstand; en serie forsøk på å beskrive og forså noe. Dette «noe» sirkles inn gjennom tittelbegrepene sulten og skjønnheten, men også begrepet om stillheten, som går igjen som et refreng gjennom denne lille, modige boken.

Tanke og følelse. Det forfatteren undersøker, er imidlertid ikke disse begrepene i og for seg; nøkkelordene er innganger og åpninger for å gripe fatt i et større tema. Han undersøker livet som sådant, enkeltmenneskets møte med verden. Menneskelivet kunne kanskje sees ut fra fortidens visdom, som et evig gjentatt drama der den enkelte finner plass i en større helhet – i fellesskapet og naturen. Men Kiøsteruds utgangspunkt er at både felleskapet og naturen har mistet det siste av sin gamle tilforlatelighet.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer