Forskernes mareritt går i oppfyllelse

Antallet naturkatastrofer øker, og omfanget synes å bli verre enn tidligere. De menneskeskapte klimaendringene som en årsak kommer vi neppe utenom.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

New Orleans er rasert og satt under vann. Bergen opplever tidenes regnskur. I Romania har veinettet blitt vasket bort av de enorme regnmengdene i sommer og høst. Samtidig kjemper brannmannskaper mot flammene i de overopphetede Portugal. I Japan feier en tyfon inn over landet, mens titalls menneskeliv går tapt i tyfoner som rammet Taiwan og Kina tidligere i september. Meldingene om ekstremvær øker – og de kommer fra alle deler av verden.

Da forskere så Katrina feie innover New Orleans kunne de bare konstatere at de verste scenarioene de hadde jobbet med gikk i oppfyllelse. Katrinas ødeleggelser var til dels verre enn det mange trodde var mulig.

Norske forskere har blitt enige om at klima i Norge de neste hundre årene blir varmere og våtere. Vindstyrken vil øke noe. Avhengig av landsdelen vil den årlige nedbørsmengden øke med mellom fem og 20 prosent og temperaturen vil øke mellom 2,5 og 3,5 grader. Økningen vil særlig være i innlandet og i nord.

Vi vil få inntil fire flere døgn med sterkere vind enn femten sekundmeter. Det svarer til

stiv til sterk kuling.

Regnværet i Bergen i forrige uke er et forvarsel om det som kommer, særlig langs kysten. Vestlandet ser ut til å få rundt femten flere døgn pr år med over 20 med mer nedbør. Økningen er på over 20 prosent, og det er betydelig mer enn det andre deler av landet vil oppleve.

Mest sannsynlig er det dessverre ikke siste gang vi får oppleve voldsomt regnvær her i landet. Nye resultater fra forskningsprosjektet RegClim finansiert av Norges Forskningsråd foreligger nå. Resultatene peker i retning av at vi i Norge de neste 100 år vil få mildere vintre

Vi vil få varmere og tørrere somre med økt fare for sommertørke i sørøstre deler av landet.

Det blir økt risiko for sterk nedbør overalt. Sammen med et varmere klima beregnes økt og mer intens nedbør på Vestlandet. Vinden øker mest om høsten men økningen er beskjeden. Det er dessuten betydelig risiko for at isdekket i Arktis kan forsvinne om sommeren.

Ekstremvær

Professor Sigbjørn Grønås ved Geofysisk Institutt ved universitetet i Bergen, er forsker på dette feltet. På spørsmål om vi har en tendens til å overdrive begrepene når vi snakker om ekstremvær, så må vi ta utgangspunkt i at dette avviker fra det normale.

– En må definere ekstremt vær. Meteorologisk Institutt har rutiner for å varsle det de

definerer som ekstremt vær. Det er når det er fare for at vinden går over en viss styrke og nedbøren når visse terskler. Jeg tror at deres terskler er trendsettende for ekstremvær i vårt land. Så kan en spørre om ikke perioder med ekstrem nedbør eller tørke også er ekstremvær. Sommeren 2003 var ekstremt varm i Midt og Sør-Europa. Temperaturene over sommeren var mye varmere enn andre sommre i en periode på 150 år med målinger. Samme hvordan en definerer ekstremvær, må det være i forhold til «vanlig» vær når terskler overstiges. Men ofte har en ikke gode nok målinger eller statistikk over lang tid, sier Sigbjørn Grønås.

At det går ras er ikke uvanlig, selv om ras som regel utløses av været. Men dette kan både være av ekstreme nedbørmengder og mye nedbør over tid. Det er også noen typer ras, som store steinras, som ikke er så avhengige av at det har regnet eller vært mye vind.

17 stormer

Hittil i år har 17 tropiske stormer feid inn fra Atlanterhavet og inn over Mexicogulfen. Rita som nå har kommet inn over det sørlige USA er den 17 stormen i år, og amerikanerne regner med minst fire til i år.

De siste ti årene har orkanaktiviteten økt betydelig, og de har også økt i intensitet og at nedbøren øker. Forskere kan ikke fastslå at det er vi mennesker som er årsaken til endringene i klima, men flere antyder at vårt forbruk kan være en av flere årsaker. Det er overflatetemperaturen i havet som gir energi til orkanene. Orkaner dannes der overflatetemperaturen i havet er over 26 ºC.

I den tropiske del av Atlanterhavet har overflatetemperaturen økt jevnt de 130 årene målingene har vært gjennomført. Særlig de siste ti årene har vi sett en økning. Økningen i overflatetemperaturen er en del av den pågående globale oppvarmingen påpeker klimaforskere.

– Når det gjelder orkaner i De karibiske hav så vet en at syklonsesongen startet tidlig i år. En er alt kommet til Rita for slike som får navn. Det store spørsmålet er likevel om de har vært mer intense i år og i de siste årene. Dette er det mange som mener. Amerikanerne har gode data for sine områder siden 1950. Syklonene i Stillehavet er det også flere av. En av årsakene til kraftige sykloner i år er svært høy sjøtemperatur. For De karibiske hav har også ytre meteorologiske forhold vært til stede i år, sier Sigbjørn Grønås.

Han viser til at forskere er redd for at global oppvarming gir sterkere tropiske sykloner gjennom høyere sjøtemperatur og mer fuktighet i atmosfæren.

– Vi vet at sjøtemperaturen allerede har økt som følge av global oppvarming og den vil

øke mer. Tørke i Portugal og flom andre steder i Midt- og Sør-Europa har ikke noe med

tropiske sykloner å gjøre. Men også slikt ekstremvær kan også være knyttet til global oppvarming. Scenarier for framtiden for disse områdene sier at det blir flere hetebølger samtidig som vi i noen år får mye nedbør. Det ser ut til at sommerværet over Europa blir mer variert. Mange mener at heten i 2003 og tørken og nedbøren i år er tegn på hva som blir mer vanlig i framtiden, sier Sigbjørn Grønås.

– Økning i sjøtemperaturen – som bare øker langsomt – gir mer fuktighet i atmosfæren over hav. Fuktighet representerer latent varme som frigjøres ved kondensasjon. Mer fuktighet i atmosfæren gir energi til mer ekstremt vær knyttet til nedbør og vind. Dette frykter jeg er en av følgene av global menneskeskapt oppvarming.

Mange faresignaler

De mange eksemplene på ekstremvær er bare en del av de klimautfordringene vi står overfor. Plutselig uvær oppleves som dramatisk, mens de langsiktige og langsomme endringene er minst like faretruende.

I Afrika har snøen på Kilimanjaro begynt å smelte og kan forsvinne om kort tid. Mer dramatisk er konsekvensene av snø- og issmeltingen i Antarktis og nedsmeltingen av Grønlandisen. En oppvarming av kloden vil føre til at havnivået stiger. Når temperaturen i havet øker, vil vannmassene utvide seg slik at havet stiger.

FNs klimapanel (IPCC) konkluderte i sin tredje hovedrapport fra 2001 med at det er overveiende sannsynlig at menneskeskapte utslipp av klimagasser har bidratt vesentlig til den observerte klimaendringen de siste 30 til 50 år.

---
DEL

Legg igjen et svar