Forlagsdrift i atomalderen

Til PAX forlags 3-årsjubileum.

Jens Bjørneboe
Forfatter. Skrev i Ny Tids forgjenger Orientering.

02.09.1967

Det er en kjent sak, at litteraturen ikke kan fø sin mann. Man blir ikke særlig rik av å skrive bøker, og det er vel heller ikke derfor man skriver dem.

Allikevel viser det seg at litteraturen – selv om den ikke kan fø sin mann, altså: sin opphavsmann – er istand til å fø forbausende mange andre. De enorme masser betrykt papir som flyter over vår allerede på forhånd tilstrekkelig plagede verden, alle disse masser, disse megatonn av papir, setter nesten ufattelige pengemasser i omløp. Disse beløp settes i gang ved at ett enkelt menneske har viet mellom kanskje 2 år eller 4 måneder av sitt liv til å skrive en bok. I de større språksamfunn, som f.eks. det engelske, er opplag på én million eks. slett ikke helt sjeldne. Det bringer da en omsetning på like mange millioner som boken koster i kroner. Man behøver ikke å tenke på hva en internasjonal bestseller medfører av omsetning. Hvert år dreier det seg i den internasjonale bok- og trykksakbransje om milliarder og milliarder av våre små kroner.

Det meste av det hele brukes opp i investeringer, investeringer i de velkledde herrene som ankommer som flypassasjerer til alle de bokmesser som holdes verden over, som bor på sine prektige hoteller og spiser sine utmerkede luncher på disse hoteller. Sannheten er at det ligger nesten ufattelig mange penger i litteraturen, så mange at det er helt uforståelig at bøker ikke kan fø sin «mann», sin opphavsmann. Den kan bare fø forleggere, konsulenter, kritikere, typografer, bokhandlere og bokhandelmedhjelpere, kiosk-kompanier og kolportører, skulle den også kunne fø sin opphavsmann, ville det bli altfor galt. Litteraturen har annet å gjøre enn å ernære forfattere, og det ligger faktisk en logisk tråd i det: alle disse flybilletter, alderdomsforsikringer, teatersjef-flyreiser, skuespillerfonds og sjokoladeguttinntekter er satt igang av enkeltmennesker, kanskje i løpet av noen ledige nattetimer, noen søndager eller en sommerferie; dette ensomme arbeidet setter altså millioner og millioner i bevegelse, i omløp – men den skaper ikke beløpene. En sekk poteter er en økonomisk ytelse, ikke en bok. Allikevel er brutto-omsetningen av trykksaker, selv i dette potetspisende land, antagelig langt større enn de beløp poteten setter i gang.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL