Forhandler om investeringsavtale

Regjeringen har lagt bort motstanden mot en investeringsavtale i WTO-regi. Utenriksminister Knut Vollebæk avviser at regjeringen har vært prinsippielt mot en avtale. SVs Øystein Djupedal frykter konsekvensene for u-land.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Mens regjeringen tidligere har sagt at man «i utgangspunktet» ikke går inn for at investeringer skal være tema i WTO-forhandlingene, er holdningen nå snudd på hodet. I Stortinget onsdag avviste utenriksminister Knut Vollebæk at dette hadde vært et «prinsippielt standpunkt», og mente det hele var et spørsmål om «hensiktsmessighet».

Det var SVs nestleder Øystein Djupedal som i spørretimen gikk i rette med utenriksministeren, og ba om forklaring på hvorfor regjeringen hadde snudd.

Flertallet bestemmer

– Stortingsflertallet ville ha forhandlinger. Det har vi tatt til etterretning, sa Vollebæk, som i vandrehallen etterpå fikk problemer med å forklare når Stortinget hadde vedtatt dette. Han viste imidlertid til at selv om det ikke finnes noe vedtak, var signalet fra Stortinget klart.

Det bekreftet raskt Arbeiderpartiets Grete Knudsen, som argumenterte med at en investeringsavtale i WTO-regi var en fordel – i motsetning til en avtale i OECD-regi, slik som Mai-avtalen var tenkt.

– Vi ønsker investeringer inn i WTO i stedet for OECD. Det er langt bedre enn SVs syn, som betyr en OECD-avtale, mente Knudsen. SVs Øystein Djupedal måtte presisere at SV slett ikke ønsket en Mai-avtale innen OECD. – Vi ønsker ingen slik avtale i det hele tatt, sa han.

Til Ny Tid sier Djupedal at det ikke er investeringer på tvers av landegrensene i seg selv som er problemet, men at en investeringsavtale i likhet med Mai-avtalen vil bety en systematisk ubalanse mellom stat og selskaper.

Legger hindringer

– En investeringsavtale vil legge hindringer for at u-landene kan benytte de samme virkemidlene vi har gjort, for å sikre egen industri. Det betyr ikke å holde investeringer ute, men å kunne styre dem slik Norge gjorde med vannkraftutbygginga. Selv om en investeringsavtale ikke blir så omfattende som Mai-avtalen la opp til, er mange av de samme elementene med, sier Djupedal, som viser til at mange u-land har gått hardt ut med ønsker om å kunne beskytte egen industri.

Øystein Djupedal lar seg ikke berolige av Knut Vollebæks forsikringer om at man vil legge vekt på miljø, arbeidstakeres rettigheter og u-landenes interesser.

Svinebinding

– Hvis regelverket blir som i Mai, vil man utløse rettsmekanismer der selskapene kan gå til sak mot stater som innfører strengere miljøregler. Det må ikke videreføres, sier Djupedal.

– Tror du at regjeringens snuoperasjon skyldes at Norge vil tjene på en avtale?

– Det er klart at det ikke er Norge som har mest å tape på en investeringsavtale, muligens bortsett fra på fisk. Men det må være underordna. Vi kan ikke lage regler som hindrer nasjonalstatene å styre. Det blir en svinebinding, sier Djupedal.

I månedsskiftet november/desember møtes verdens toppledere i Seattle for å forhandle om WTO-spørsmål. Men i første omgang skal man bare diskutere hvilke tema som skal tas opp senere. Deretter vil forhandlingene trolig pågå i flere år framover.

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here