Fører atomvåpenforbud ut i det blå-blå

Det er vanskelig å tro at Norge mener alvor med målet om en atomvåpenfri verden, dersom Regjeringen ikke støtter konkrete tiltak som kan bidra til å nå dette målet.

Ny Tid
Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 26.05.2015

Av Margrethe Tingstad

Flesteparten av verdens stater var samlet i New York mellom 27. april og 22. mai på tilsynskonferansen for ikkespredningsavtalen for atomvåpen. Med lite bevegelse i nedrustningsdebatten siden siste tilsynskonferanse i 2010, og økte spenninger i internasjonal politikk, har vi fryktet et svakt sluttdokument fra årets konferanse. Etter fire uker med forhandlinger ser vi ganske riktig at diplomatene ikke har evnet å oppnå konsensus om en plan for atomnedrustning.
Norge har tidligere vært en pådriver for humanitær nedrustning, og bidro i sin tid overbevisende til å endre den internasjonale diskursen om atomnedrustning og ikkespredning.
De humanitære konferansene i Oslo, Nayarit og Wien ga ny kunnskap om atomvåpnenes konsekvenser. Denne kunnskapen er oppsummert i et arbeidsdokument av den såkalte 16-landsgruppen – en kjernegruppe i det humanitære initiativet som Norge tidligere var en aktiv del av. Både stater og sivilsamfunn reagerer på at Norge tross tidligere initiativer nå ikke støtter dette dokumentet.

Konservativt. Utkastet til sluttdokument fra årets tilsynskonferanse er mangelfullt og svakt. Teksten har ingen referanse til, eller kritikk av, det langsomme tempoet i kjernefysisk nedrustning. Dette til tross for at et stort antall stater uttaler i FN at atomnedrustning er det som haster mest nå.
Ambisjonene i slutteksten er redusert til å hindre spredning. Dette blir et hån mot de 159 landene som resolutt har fremmet forebygging av bruk av atomvåpen igjen. Alt tyder på at bare ikke-atomvåpenstater og det sivile samfunn har tatt til seg de humanitære konsekvensene av atomvåpen (forkortet HINW), idet den nye teksten bare «noterer» en felles uttalelse om de humanitære konsekvensene levert av Østerrike på vegne av 159 stater.
Teksten underkjenner også at statene til enhver tid må handle i samsvar med gjeldende folkerett – herunder internasjonal humanitær rett – og at humanitære hensyn må underbygge all diskusjon om kjernefysisk nedrustning. Paradoksalt nok forbyr ikkespredningsavtalen ikke bruk av atomvåpen. Jurister påpeker at hvis man tar internasjonal humanitærrett og miljørett i betraktning, er det vanskelig å se hvordan bruk av atomvåpen kan være lovlig. Torsdagens sluttdokument går således tilbake på selv den mest konservative forståelse av forpliktelsene som ble inngått i 2010.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Ny Tid i julegave

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.